Hopp til hovedinnholdet

Novelle: "Fanget i en kropp jeg ikke liker"

jente lei
Lei

Jeg er så lei av det, å føle meg fanget i en kropp jeg ikke liker, en kropp jeg hater. Jeg er lei av å alltid måtte finne på unnskyldninger for ikke å bli med i svømmehallen.

Novella er skrevet av Anne

jente lei
Lei

Jeg er lei av å se de fleskete beina, sideflesket, den store magen og bollekinnene. Jeg er lei av å se på de tynne, perfekte vennene mine. Jeg er lei av å måtte trekke meg unna hver gang kjæresten tar på et sted med for mye flesk. Og mest av alt, jeg er lei av vekten som lyser 54 kg fordelt på de 168 cm, uansett hvor mye jeg trener, eller hvor lite jeg spiser.

Jeg sitter på skolen, vi har spisetid og folk drar opp yoghurten, baguetten, iste, sjokolademelk, loff og andre usunne ting. Likevel har de en kropp jeg bare kan drømme om, og utstråler en selvsikkerhet jeg aldri kunne sett i meg selv. Selv tar jeg fram rugsprøen. Jeg må spise lite helt fra morgenen, for å kompensere for alt jeg senere skal stappe i meg. - Skal du ikke spise mer enn det der? spør bestevenninen min. - Nei, sier jeg og blir irritert. Hun vet at jeg har problemer med mat, hvorfor må hun la alle andre få vite det også? – Å nei, nå må du ikke spise for mye kalorier da! erter en av guttene, jeg snur meg og ser stygt på han. Jeg kjenner jeg blir mer irritert, selv om jeg på en merkelig måte liker oppmerksomheten. Læreren ser også litt skeptisk mot meg, men sier heldigvis ikke noe.

- Dere kan pakke sammen nå, sier hun mens hun skotter opp på klokka på veggen. Jeg går bort til speilet, stirrer på jenta som står der, med det blonde håret, de blå øynene, tenner som er blitt stygge etter syreskade og bollekinnene da.

Idet jeg går ut av klasserommet merker jeg en svak men kvalmende lukt, jeg tar håret foran nesen. Det lukter av oppkast, jeg hadde vist ikke dusjet ordentlig i går. Jeg legger håret ned i t-skjorten, er redd for at typen skal merke noe. Martin, kjæresten min får øye på meg. Jeg smiler mot han, han gir meg et mykt kyss på leppene og legger armene rundt meg. Jeg blir ufri med en gang, nå kjenner han sideflesket tenker jeg desperat. - La oss gå ut, sier jeg og trekker meg unna han. Han tar meg i hånda og vi rusler ut. Jeg har fortsatt ikke skjønt hvorfor han vil være sammen med stygge, mislykkede meg. Jeg gruer meg til den dagen han får se meg sånn jeg virkelig er, når han finner ut at jeg er mye feitere enn det ser ut som når jeg gjemmer meg under store t-skjorter.

Så sitter jeg her igjen, i senga på rommet mitt. Foran meg ligger 4 plater sjokolade, 1 nugattiboks, 1 stor porsjon spaghetti og en halv pakke smør med sukker og havregryn. Jeg starter å spise. Kjenner at problemene flyr av gårde, det eneste som står i hodet på meg er mat. Jeg spiser lenge, kjenner den deilige følelsen av å fylle magesekken. Men så er alt fortært, og jeg kjenner på magen. Skyldfølelsen kommer sigende, den fører meg inn på do. Jeg stikker to fingre ned i halsen, først kommer slimet, så noen halvbrekninger, og så maten. Den kommer opp i støt. Jeg trenger ikke å ha fingrene i halsen lenge, resten kommer automatisk. Skyldfølelsen blir borte og jeg sitter tomt igjen med en sur smak av magesyre på tennene.

Jeg vet ikke om jeg orker mer, jeg er lei av å kaste opp, lei av at ingen ser meg, lei av å måtte snakke med helsesykepleier, lei av at hun ikke innser mitt problem, lei av å måtte lyve til mamma, lei av å måtte skjule alle spor etter oppkast. Lei av livet.

Var dette til hjelp?
Var dette til hjelp?

Spørsmål og svar

Ser ikke meningen med livet. Er dette helt normale tanker?
Hei. Så fint at du deler dine tanker om livet her på ung.no Det å undre seg over hva livet er og ha ulike følelser i forhold til hva det hele ege...
Hvorfor pine seg gjennom mange år?
Hei jente 16 år Takk for at du skriver til oss i Ung.no.Så leit å høre at du sliter med hverdagen og meningen med livet. Det du skal vite er at ...
Hun er lei av det meste
Hei Jeg er glad for at du skriver til ung.no! Det høres for meg ut som at du er skikkelig lei av det meste. På tide å gjøre noe med den situasjon...