Hopp til hovedinnholdet

Forelsket i ei som er 4 år eldre enn meg, har barn og bor i Vietnam

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei, denne fortellingen om livet mitt er kanskje lang. Men vennligst hør og gi meg det beste rådet. Jeg er vietnamesisk. Da jeg var 11 år gammel (bodde i Vietnam), snakket jeg med en person på internett. Hun var 4 år eldre enn meg. Hun var lesbisk. Men det gikk greit for meg, jeg diskriminerte ikke noen. Hun var en god venn, alltid støttet meg. Etter 1 år, skjønte meg at jeg elsket henne selv om vi jeg ikke hadde møtet henne noen ganger. Jeg sa det til henne og hun sa at hun elsket meg også. Den dagen følte jeg veldig glad. Og jeg var 12 år da. Men etterpå kranglet vi. Jeg husket ikke hvorfor, men jeg var sint mye på henne, derfor sluttet jeg å holde kontakt med henne. Det var noen ganger ville hun at vi kunne være sammen igjen, men jeg nektet. Kanskje jeg var redd for at vi skulle ikke å ha det gøyt samme før. Kanskje. Fordi jeg var 12 år, jeg ikke kunne tenke mye om kjærlighet. Jeg hadde levd uten henne i 3 år. I 3 årene elsket jeg ikke noen. Da ble jeg 15 år. Plutselig, savnet jeg henne. Jeg savnet henne veldig mye. Jeg visste ikke hvorfor tenkte jeg om henne igjen. Jeg ville snakke med henne igjen, men jeg trodde det var teit. Kanskje hun elsket noen andre, kanskje hun hadde kjærester. Jeg bodde i Norge, og hun var i Vietnam, hvordan vi kunne å elske hverandre da? .... Likevel, prøvde jeg å snakke med henne. Hun sa at hun hadde ventet på meg på lenger. Jeg stolte hva hun sa. Vi fortsatt å være et kjærestepar. Men, noen ganger prøvde hun å kutte ut relasjon. Jeg hadde spurt, men hun turde ikke å si sannhet. Hun var redd for at jeg skulle bli sjokk. En dag bestemte hun at hun skulle fortelle alt. Hun sa at det var en gang drakk hun vin med en annen gutt. De hadde samliv. De var fulle og kunne ikke å kontrollere seg selv. Etter den natta, sluttet de å møte hverandre. Etterpå oppdaget hun at hun ... var gravid. Hun sa det ikke til gutten og ville passe barnet selv. Det var grunnen til at hun ikke ville bli sammen med meg. Jeg var ung, jeg var i 9. trinn. Hun skulle snart bli ei mor. ''Kjærlighet gjør blind''. Jeg brydde meg ikke om alvorlige konsekvenser. Jeg sa at jeg ville elske bare henne. At vi skulle fortsette å holde kontakten på sosiale nettverk. Da jeg blir en voksen, passet jeg og henne barnet vårt ..... Jeg hadde planlagt mye om framtiden. Det skulle bli vanskelig, men ingen var umulig. Ja vel, som jeg hadde sagt, hun var 4 år eldre enn meg. Hun tenkte ikke som meg. Hun forsøkte å stoppe meg fra å elske henne, men jeg var meget sta. Derfor tenkte hun på den ondest måten å løse problemet. Hun sa at kjærligheten var bare et spill. At hun ikke hadde elsket meg noen ganger. At det var bare jeg som drømte for mye. Og hun bannet. Hun hadde ikke noen ganger bannet foran meg før. Det var en sjokk. Jeg var redd. Jeg var redd for alle. Jeg var stressende, bekymret, .... Den eneste personen som jeg stolte på løy meg. Det følte veldig dårlig. Det tok lang tid for meg for å føle bedre. Nå er jeg 16. Jeg har ikke snakket med henne i 1 år. Jeg føler meg skuffet. Likevel fortsetter jeg å elske henne. Det er ganske dumt. Jeg har forsøkt å slutte å elske henne, men det går ikke. Jo tida går, jo kjærligheten vokser. I går sjekket jeg litt på facebook-en til henne. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg måtte bli sterkere, men jeg ville bare vite hvordan det gikk med henne og barnet sitt. Jeg var ganske ... dum :-( Men, vet du hva? Jeg så at i den siste måneden, skrev hun sånt: ''Det er ikke om bare mynter og sjokolade. Likevel håper jeg at du har et bra liv. Det er ikke lett å leve i utland. 4 år av kjærlighet ... Denne er den beste ting som jeg kan gjort. Jeg savner deg, veldig mye.'' Jeg er 100% sikkert at hun snakker om meg. Jeg lever i ''utland''. Jeg har vært kjærestepar for ''4 år''. I fjor sendte jeg til henne ''mynter og sjokolade''. Fordi hun liker å samle mynter fra alle landene, og hun liker godt sjokolade. Jeg oppdager at hun lyver fordi hun ønsker det beste til meg. Jeg er ung, jeg går på skolen og ha en framtid. Jeg har ikke møtet henne noen ganger (selv jeg er sikkert at hun er snill). Men hun har barn, hun har gitt opp sin studie. Jeg tror hun søker på jobb (kanskje). Nå vet jeg ikke hva jeg må gjøre neste. Jeg elsker henne. Hun elsker meg. Men ... vi kan ikke bli sammen. Bør jeg si noe ting til henne da? Kanskje sende melding på facebook-en hennes at: ''Jeg venter til når du sier til meg sannhet. Jeg venter fordi jeg elsker deg'' ??? Eller bør jeg late som jeg ikke vet at hun lyver? Vet du hva jeg tenker nå? Jeg er redd for at at du kommer til å anbefale meg å glemme alt som har skjedd og fortsette å leve uten å tenke om henne. Selv om jeg trenger din råd, men jeg håper at du skal bare støtte kjærligheten vår. Håp at du ikke tror følelser mine er som et barn, fordi jeg tror sjelen min er like gammel som en voksen haha. Likevel, takk for å høre på forestillingen min. Hilsen, Karoline.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Jeg skjønner at du ikke vil høre dette, men ja, jeg synes du skal prøve å komme deg videre. Jeg sier ikke at du skal glemme henne og alt dere har hatt, men du skal heller huske det som gode minner og noe veldig hyggelig som har vært. Jeg skjønner at du har sterke følelser for henne og at du synes det er vanskelig at hun later som om hun ikke elsker deg. Det kan godt være at hun bare gjør det for ditt beste. Hun har skjønt at dere ikke kan være sammen og hun tenker at det beste er at dere begge går videre med livene deres. Hun har en annen i livet sitt nå - et barn - som hun må tenke på. Du må prøve å tenke litt rasjonelt her. Det er så utrolig mye som står mellom dere. For det første er hun fire år eldre enn deg og har et barn. For det andre bor hun i et helt annet kontinent. Du har aldri møtt henne, du vet heller ikke hvor lang tid det kommer til å ta før du får møtt henne eller om du noen gang kommer til å møte henne. Sistnevnte er vel det største problemet. Har du virkelig lyst til å binde deg til noen du aldri har møtt og sjelden kommer til å få til å møte? Det er det hun skjønner og det du ikke vil innse. 


For alt jeg vet kan det hende dere kommer til å møtes om noen år og bli sammen. Men akkurat nå er det beste for deg å konsentrere deg om livet du har i Norge. Om vennene dine og familien din her. Kanskje møter du noen andre i mellomtiden, noen som er minst like fantastisk som henne? Jeg er redd for at hvis du binder deg til henne kommer du til å gå glipp av alt som skjer her hjemme. Du kommer til å være mye lei deg fordi du savner henne og ikke får møtt henne. Vil du virkelig det? Jeg tror du kommer til å få en mye bedre hverdag om du prøver å gå videre og heller tenke at du kan møte henne om noen år og se hva som skjer da. Du kan fortsatt ha henne som en venn, men jeg tror det rett og slett blir for vanskelig å skulle ha et forhold over den distansen til noen du aldri har møtt. 

Mvh Ungdomsredaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Homofil og skeiv
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om homofil og skeiv