Hopp til hovedinnholdet

Jeg går bare rundt med en smil og later som alt er bra men innerst inne er jeg lei meg for mye...

 

Spørsmål
hei..jeg er en gutt på snart 17 år...jeg går rundt med en smil men ingen vet hvor vondt jeg har inni meg det var så digg og være barn dine foreldre passet på deg og nå for jeg så vidt snakket med dem:(jeg vet ikke hva jeg skal gjøre savner gamle dager da jeg satt og så på film med familien min..men vi har så mye problemer hjemme jeg er så lei meg for min mor jeg vet ikke hva skal jeg gjøre siden hu ble gift med min far har hun bare gråtet dem har nesten vært gift i 33 år min far er snill mot moren min nå men var han ikke det...jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare min problem jeg føler jeg ikke har noe som helst jeg føler jeg ikke er no ute i miljø er godt likt er kjent som en farlig gærn gutt som alle vil bli kjent med for støtte...men når jeg kommer hjem føler jeg meg helt tom..jeg savner min far men han er bare opptatt av jobb jobber hele tida jeg for kanskje bare sett han en gang i uka for han jobber bare overtid savner og dra til sverige med han savner og være med han:( vi er 5 søsken som er splittet en søstra mi er i en anen by og utdanner seg og ene er gift og har 3 barn(gutter) og bor ikke mye lenger før når jeg var , liten var passet henne også mye på meg men hu skuffet hele familien men vi er liksom venner nå da men hu kontaketr meg aldri igjen hu kontakter meg bare vis hu trenger hjelp med no da ringer hun ellers aldri og det liker jeg ikke:( og broren min også som har giftet seg og flyttet ut og har 3 barn(gutter) men jeg savner og være en familie jeg føler jeg har aldri fått no kjærlighetr hjemme føler meg så tom:( jeg har hatt mange damer i livet da mener jeg seriøst mye men men fikk ikke no ekte kjærlighet av dem men jeg fant en jente som alle gutter kan tenke seg 100% pen i utsende hu hadde en hjerte av gull:) jeg var faktisk så glad i henne at jeg ikke trengte no mer kjærlighet enn det jeg fikk fra henne men det ødla broren min han sa det er ikke vits og ha en seriøs forhold ennå når man er i den alderen jeg er i da skal man bare knulle ja og han klarte og overtale meg og jeg trodde det han sa var kanskje riktig at hu jente ikke liker meg for alltid men hadde feil jeg slo opp med henne på grunn av broren min men hu kontaktet meg lenge etter på men jeg bare aviste hu og nå har hu dratt veldig langt fra meg:( jeg vil ikke kontakte hu mer jeg vil ikke såre henne mer:( jeg er ikke sur på broren min på en måte for det er jo min feil som hørte på han og tok et valg:( men jeg er alene nå jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg går bare rundt med en smil og later som alt er bra men innerst inne er jeg lei meg for alt jeg har også skuffet familien min mye gjort mye dum som jeg angrer på:( kan du hjelpe meg hva skal jeg gjøre:(???
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei gutt på 17 år!

Smilet ditt beskytter deg nok på en god måte her i verden og sørger for nære og varme relasjoner til andre. Men du forteller også noe om at smilet bidrar til å dekke til hvordan du egentlig har det. Akkurat nå savner du å tilhøre noen, være knyttet til noen i et nært forhold, særlig når du ser søsken rundt deg driver med det å stifte familie. Du nevner også kontakt med faren din som spesielt betydningsfull. Kan du klare å rive faren din på en hyggelig måte ut av sin jobbverden og få sagt til ham at du gjerne vil planlegge en tur med ham snart!? Sett av en dato frem i tid, kanskje for en lang biltur til et eller annet sted, bare du og han. Det bør rede grunnen for en god samtale. Du forteller om noen dårlige råd du har fått underveis og har kanskje lært da, at du har bedre innsikt i deg selv enn det visse andre har?

Jeg tenker du vil passe ekstra godt på neste gang du treffer en jente at du tidsnok viser henne seriøse følelser. Det er dette å åpne seg som man trenger øvelse på fra man er ung. Det er ikke lett å være seg selv bestandig. Men du med ditt smil gjør det vel lettere for andre i det minste? De som kjenner deg er heldige!

Det burde riktignok finnes bedre rådgivere for deg i livet ditt akkurat nå. Kanskje det å snakke med en psykolog ville hjelpe deg litt? Det finnes mange mennesker her i samfunnet som står parate til å snakke med ungdom som trenger noen å prate med. Du har Helsestasjonen for ungdom der du bor, du har en rekke hjelpetelefoner for barn og ungdom (se under hjelpetjeneste på ung.no), for eksempel Røde Kors sin hjelpetelefon på telefonnummer 800 33321. Ring rundt og få hjelp videre. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen
Ung.no
Familiepsykologen
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme


Quiz: Hva vet du om mat og kosthold?

Hvilken BMI defineres av WHO som undervekt?