Hopp til hovedinnholdet

Moren min sier forferdelige ting til meg jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?

Jente 14 år
 

Spørsmål
Hei. Jeg prøver å få litt hjelp her. Please ikke so helsesøster eller noe, fordi det klarer jeg ikke. Men i går skulle jeg tilø byen å ha en kjempe koselig kino tur med to veninner. Vi satt på bussen, og plutselig ble moren min drit sur på meg. Hun har vert litt sånn innimellom. Slik at hun bare plutselig skylder på meg med ting, utenm at jeg har gjort det, og hun vil ikke tro meg osv. Og i går skjedde dette. Dt hun sa var at hun dreit i om jeg flyttet til pappa, og jeg vil ikke det. Og etter det hun sa i går, sa jeg: Jeg vil ikke bo hos pappa, har jjeg sagt. Mennå tror jeg ikke jeg vil bo hos deg heller. Da svarte hun: Du kan bo på gata. Hva slags mor er det!!!! Jeg har tenkt på den setningen helt sidne hun sendte den. Jeg har ei mor som vil kaste meg på gata! og hun sa hun kunne få meg på barnehjem. Jeg er ei jordnær og snill jente. JEG LOVER! Jeg har aldri gjort en ting galt i miljø eller på skolen. Har aldri hatt krangler med foreldre. Gjør alt dem sier. Sitter barnevagt når dem ønsker. Og nå sa hun også at jeg aldri får sitte barnevagt mer, fordi jeg ikke er snill med søsknene mine. jeg er det! Jeg gjør alt for dem. jeg leker med dem, lager middag, setter på tv'n, de får spille. De er ikke hjemme en gang når jeg sitter barnevagt!!! Og hun sier også at jeg ikke får kalle mannen hennes, pappa lenger. Fordi jeg visst hadde sagt at det ønsket jeg ikke. Og da sa jeg, at det hadde jega ldri sagt, og at jeg faktisk viøl det. Da svarte hun: Slutt å lyv. Det er en god begynnelse. Skal ei mor være slik? Hun skryter av seg selv hele tiden. Og nekker ned på meg. Jeg har aldri i heeeele mitt liv gjort henne, familie eller venner noooe galt! Og jeg fatter ingenting. Jeg har villet ta liv av meg før, og jeg planlegger hvordan jeg skal gjøre det, nå. Hun vil ikke høre på meg, og sierjeg må slutte å true med at jeg flytter. det var ikke noe jeg nevnte en gang! Det var HUN som skrev: Jeg brr meg ikke om du flytter til faren din, og at jeg kunne bo på gata. Jeg kan ikke tenke på resten av livet at jeg har ei mor som vil ha meg på gata. Kjersten min er utelands, og aner ikke når han kommer hjem, jeg får ikke lov av mamma å snakke med familien min om mine problemer. Hun har sagt at vi alltid kan komme til henne å snakke, og det har jeg prøvd, men da har hun klikket. Hun nekker ned på MEG hele tiden. ALDRI søsknene mine. Ha gjør jeg galt. Jeg vet ikke hvorfor jeg GIDDET å skrive til dere en gang. Dere aner ingenting. Ikke hva hun skrev til meg, ikke hva jeg føler. Jeg får en klump inni meg hver gang jeg kommer på dette. og det er omtrent hver andre minutt. Og da føles det som om jeg må spy. I går besvimte jeg nesten, og fikk ikke til å gå. Herlig livet er... ja...
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei du!

Beklager at det har tatt så lang tid å gi deg svar.

Ut i fra det du skriver forstår jeg at du har det vanskelig. Du har helt rett i at det er helt umulig for meg å skjønne helt hva som har skjedd. Men at det gjør vondt forstår jeg.

Moren din kan ikke kaste deg ut hjemmefra. Hun og faren din har det juridiske og økonomiske ansvaret for deg til du er 18. Hun og faren din kan jo selvfølgelig bli enig om at du skal bo hos faren din. Du har krav på etter barne loven å bli hørt i spørsmålet om hvor du vil bo.

Ut i fra det du skriver høres det ut som moren din inne i mellom sliter med seg selv. Det høres ut som det handler mere om vanskelige følelser hos henne mere enn noe du gjør galt. Sannsynligvis er hun glad i deg men at det er deg hun tar ting ut på når hun har det vanskelig. Spesielt hvis du er eldst. Selv om det er hennes problem er det ikke riktig og bra at det går ut over deg.

Har du snakket med stefaren din om dette? Det kan hende han kan stlille litt opp for deg?

Ja jeg ville naturligvis ha foreslått at du tok kontakt med helsesøster, men det er tydeligvis vanskelig for deg. Det er andre alternativ. Helsestasjonen for ungdom kan være et bra sted for deg å snakke. I tillegg til helsesøster og lege har de ofte både psykolog og psykiatrisk sykepleier.

Du kan også ringe anonymt til Røde kors hjelpetelefon:800 33 321, Mental helses hjelpetelefon: 810 30 030 eller Kirkens SOS krisetelefonen : 815 33 300. Du kan også ringe barnevernet, du kan være anonym, og spørre dem hva er mulig i situasjonen din.




Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Problemer hjemme
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om problemer hjemme


Quiz: Kva veit du om demokrati?

Kven fekk Nobels fredspris i 2014, blant anna for kampen deira mot undertrykking av barn og ungdom