Hopp til hovedinnholdet

Spiseforstyrrelse og belastninger på alle i familien

Jente 16 år
 

Spørsmål

Heisann! Jeg er ei jente på 16 år, og jeg ble i vår/tidlig sommer diagnosert med spiseforstyrelsen Anoreksi og en lav grad av bulimi. Mitt daglige inntak var på 300-800 kcal og jeg kastet ofte opp. Jeg selvskader også, men det har blitt bedre. Begynnelsen av sommeren var veldig hard og vanskelig... Foreldrene mine hadde fått beskjed om å fotfølge meg for å passe på at jeg spiste og så holde meg med selskap etter mat for å passe på at jeg ikke kastet opp igjen. Denne oppgaven falt spesielt tungt på mamma siden pappa jobbet fulltid. Første uka var mildt sagt jævlig men det ble bedre etter hvert. Jeg klarte til å med å spise uten å få ekstremt dårlig samvittighet! Men så dro vi til Frankrike i Juli og ting begynte å rase sammen... Masse is og jeg gikk på lakserende pga treg mage... Begynte å missbruke de laxerende midlene og da jeg kom hjem igjen var alt tilbake til start. 200-300 kcal og ekstreme mengder med lakserende. gikk ned 2 kg på to uker. nå er det litt bedre igjen... Men grunnen til at jeg skriver til dere er at jeg trenger hjelp... Jeg overhørte mamma og pappa snakke sammen for noen uker siden, og det jeg blandet annet fanga opp var mamma som sa at hun ikke orket mer. Problemene mine var i ferd med å bli for mye for henne. Hun klarer ikke sove, hun er bekymret konstant, hun sliter selv med litt lav grad av depresjon, og alt er håpløst. Og jeg har så vanvittig dårlig samvittighet! :'( jeg vet ikke hva jeg kan gjøre! Jo, selvfølgelig, jeg kan begynne å spise og bli frisk men det er så jævlig vanskelig... Jeg prøver! Jeg gjør virkelig det! Men.... Og jeg er redd for hva mamma kan komme til å gjøre for være helt ærlig. Så hva kan jeg gjøre? Jeg vil ikke miste mammaen min... Men jeg vet ikke om jeg klarer å bli frisk heller.... Hjelp meg :'( Hilsen fortvilet jente

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du skriver at du har blitt diagnostisert med spiseforstyrrelse (anoreksi og lav grad av bulimi). Du skriver ikke noe om hvem som ga deg diagnosen, men vi antar at du har hatt kontakt med lege og kanskje med BUP. Du beskriver at det går litt opp og ned med deg og spising. Akkurat nå høres det ut som det verste for deg er at sykdommen din belaster mamma. Du er redd for hvordan det skal gå med henne.

Det er slik at når en i en familie får spiseforstyrrelse, så påvirker det og belaster alle i familien på ulike måter. Du fortjener å få den behandlingen og oppfølgingen du trenger, og at dere får hjelp som familie. Vi råder dere til å ta kontakt med fastlegen, som kan henvise dere videre til BUP og behandlere som har mye erfaring med spiseforstyrrelser og arbeid med familier. 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser