Hopp til hovedinnholdet

Tørr ikke ta kontakt med folk

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, jeg har det problemet at jeg ikke tørr å ta kontakt. Dette gjelder over internett, telefon og sosialt sett. Har ofte blitt avvist av venner, og nå tør jeg såvidt å ta kontakt. Samme gjelder andre, som familie, lærere. etc.. Jeg gikk litt til helsesøster å snakket om ting som plagde meg, men greide ikke å åpne meg så mye. Etter to ganger greide jeg ikke å dra dit mer for jeg følte meg til bry. Jeg sitter hele tiden nede på romme mitt, er såvidt sosial, både med familie, venner og over nett. Er sinnsykt ensom og deppa hele tide, og når jeg ikke er det føler jeg liksom ikke noe. Får ikke til å sove og spise, orker ikke å gjøre noe for jeg ser ikke vitsen. Hva skal jeg gjøre? Jeg greier ikke å be om hjelp. Er så redd for at folk skal avvise meg hvis jeg snakker med dem.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du skriver at du ikke tørr ta kontakt  og at du sitter mye på rommet ditt. Du føler deg ensom og deppa og har fått problemer med å sove og spise. Du skriver at du ikke tørr ta kontakt fordi du er redd for å bli avvist. Det er ikke så rart at du er redd for å bli avvist når du har erfaring for at det ofte skjer. På den annen side, du har kanskje også erfaringer for at du ikke har blitt avvist? Det er ofte sånn at vi husker de negative og vanskelige erfaringene bedre enn de da "alt" liksom gikk "helt glatt". Da kan vi fort komme til å lure oss selv til å tro at vi er til bry og da er det selvfølgelig lett å kjenne seg ensom og bli deppa. Tenk på erfaringen din med helsesøster, for eksempel. Hvor sikker er du på at hun ble lei av deg? Det kan selvfølgelig hende at hun ble det, men mest sannsynlig var det slik at dere misforstod hverandre. Du ble stille og redd for å være til bry, og hun ble kanskje redd for ikke å være til nytte? Det er vondt å ha det sånn som du har det nå, men med en god porsjon innsats fra deg og støtte fra en "hjelper" er det mulig å komme ut av det. Du må huske at helsesøster er der nettopp for å kunne støtte deg i arbeidet ut av ensomheten. Du trenger mat og søvn og venner. Det trenger alle. Kanskje kan du begynne med å ta kontakt med helsesøster igjen? Du kan for eksempel ta med det du har skrevet her og vise henne. Da vil hun vite at du fort kan komme til å føle at du er til bry og hun kan forklare deg hvordan hun tenkte den gangen du sluttet å gå til henne. Du skriver at du har familie og at du for så vidt er sosial fra rommet ditt. Du har venner som du treffer på nettet. Er det noen av dem, familiemedlemmer eller venner, som du kunne avtale å gjøre noe med? Gå på kino, bake boller, gå tur, hva som helst som dere liker å gjøre sammen? Det kan ofte være lettere å være sammen hvis man gjør noe sammen. Da slipper man å prate hele tiden og plutselig kan praten gå av seg selv, nettopp fordi vi ikke prate. Dessuten er jo ingen til bry hvis man gjør noe begge (eller alle hvis det er flere) liker å gjøre! 


Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser