Hopp til hovedinnholdet

Ser ikke noe framtid, og lurer på om jeg kan ha anoreksi?

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, det er ganske mye jeg egentlig lurer på. Først vil jeg si at jeg sliter psykisk med mye. Er ofte deprimert og sliter med konsentrasjonen på skolen. Har i lang tid blitt indirekte mobbet (baksnakket, utestengt, mobbet på nett mm.) og dette har da brutt ned selvtillitten min helt. I fjorsommer (2013) ble mine foreldre skilt, noe som kom overraskende på oss alle. I løpet av høsten slo jeg også opp med min kjæreste som jeg hadde vært sammen med i ca 8 mnd. I løpet av vårt forhold trakaserte han meg, bestemte over meg, løy og tvang meg til å ha sex, OFTE!! Han fikk meg til å se stygt på vennene mine og familie og jeg utestengte alle bortsett fra han. Jeg ble helt forandret men på et tidspunkt så fikk jeg vett i hodet å slo opp pga jeg fikk nok, i tillegg til at han hadde vært utro.. Han sa mye stygt og det var der det verste startet. Fra 6 klassen (går nå i tiende) har jeg blitt baksnakket, utestengt, ledd av mm. og mistet alle mine venner. Jeg har aldri vært dritt mot noen for det har jeg ikke hjertet til. På nettet har folk sagt blant annet "du er så stygg, blir så lei av å se trynet ditt hver dag. Tok mora di selvmord i forrige uke? Kan du bare gå å dø? Ingen bryr seg uansett..jævla anorexia unge!!". Jeg begynte i september (2013) å få selvmordtanker og hatet meg selv så mye at jeg viste jeg trengte hjelp. Jeg gikk så til helsesøster som fikk meg inn til bup. Har gått til bup rundt 5-6 ganger og fortsetter enda. Det har hjupet meg en god del men sliter fryktelig mye nå. Jeg har en spiseforstyrrelse. Dette har pågått i ca 7 mnd men bare blitt vær. Jeg spiser fryktelig lite. Når jeg har lest om anorexia på nettet så treffer alle punktene meg. Jeg kaster opp nesten all maten jeg spiser. Føler meg feit selv om at jeg ikke er det. Er 1.62 høy og veier rundt 49-50 kg. Vet jeg ikke er overvektig men trenger man å være undervektig får å ha anorexia nervosa? Venninnene mine er bekymret og de vet jeg spiser lite. Sliter også med selvskading. Jeg merker jeg blir tynnere og tynnere men vekten jeg ønsker å gå ned til er 47 kg. Trener styrke hver kveld, men jogger ikke så mye pga været ikke er bra nok. Er sliten og har vondt i hodet ofte men føler jeg fortjener smerten. Har også angst for å dra ut for er redd for at noe skal se meg men vil også noe skal skje for jeg vil jo ikke leve noe mer. Har planen klar for selvmordet men vil ikke gjøre det fordi da blir så mange rundt meg såret så jeg tar heller på meg den smerten. Krangler ofte med mamma og jeg hater henne rett å slett. Hun skal ofte ha klemmer osv og jeg må nesten kaste opp!! Brekker meg om jeg er i samme rom som henne. I forrige uke ble jeg jugd til. Bestevennen min løy om en fest og jeg følte meg så verdiløs. Liker å ha kontroll, tror det henger sammen med spiseforstyrrelsen. Maten er en fiende. Rumler hele tiden og drikker mye vann og spiser tyggis for å sjule sulten. Fikk også i jula et sånn matkick, bare spiser for man har så lyst på sukker og energi!! Men nå tar jeg det igjen ved å ikke spise. Psykologen på bup er også bekymret for at jeg skal utvikle en spiseforstyrrelse, så jeg snakker med helsesøster om det. Gruer meg også fryktelig til dette nye året. Prøve-eksamen, eksamner, muntlige ting, framføringer.. Føler alle legger for mye press på meg!! Ser ikke en lys framtid en gang, neste uke er jeg liksom død føler jeg.. Blir også baksnakket (som sagt) på skolen og det klikker snart for meg. Føler meg grusom, feit og stygg og klarer snart ikke gå på skolen!! Hva skal jeg gjøre? Blir ofte sur også, irritabel. Har jeg muligens anorexia også? Hilsen frustrert jente..

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss. 

Du skriver at du har vært gjennom mange vanskelige opplevelser, og det høres ut som du har hatt et veldig tøft år. Du skriver at du strever med depresjon, konsentrasjonsvansker, at du har opplevd mobbing og at du tror du har en spiseforstyrrelse. Det er vanskelige opplevelser og følelser du beskriver, og jeg skjønner at du har det veldig tungt nå. 

Det er veldig bra at du gikk til helsesøster og at du går til samtaler på BUP. Mange gruer seg for å oppsøke noen og fortelle om tanker og følelser, men det er viktig å søke hjelp når man har det vanskelig. Det var bra at du klarte å snakke med helsesøster om det og at du går til samtaler på BUP, du har tatt et modig og viktig skritt i riktig retning. Jeg håper du vil holde ut og at du kan ha troen på at du vil få det bedre. Jeg håper også at du kan dele de tankene og følelsene du beskriver med psykologen din. 

Det er vanskelig å si med sikkerhet om du har en spiseforstyrrelse, det er fastlegen din eller psykolog du har kontakt med på BUP som kan gi deg best svar på dette. Det finnes flere forskjellige typer av spiseforstyrrelser, og man trenger ikke å være undervektig for å ha en spiseforstyrrelse. Det som kjennetegner dem, er at man blir veldig opptatt av mat og plages med tanker knyttet til vekt, kropp og spising. Mange opplever mangel på kontroll over spising og oppkast. Spiseforstyrrelser kan ofte påvirke humøret og relasjoner til familie og venner.

Ut fra det du beskriver, høres det ut som du strever med spising og tanker og følelser rundt dette. Det finnes god hjelp for det du strever med, og det er viktig at du får videre hjelp til å finne mer ut av det og til å få det bedre. Du har vært gjennom mye vanskelig,  og strever med tøffe tanker og følelser nå, men jeg tenker du har mye styrke i deg og jeg håper du selv også kan få troen på at du vil få det bedre.

Det må være veldig vondt og sårende å få slike kommentarer på nettet som du beskriver. Det er vondt å høre at du har opplevd mobbing, det skulle ikke ha skjedd. Jeg håper du kan ta opp med noen voksne at du blir utestengt og får slike kommentarer. Kanskje kan du snakke med helsesøster eller en lærer på skolen din? De voksne på skolen skal sikre at du har et godt miljø der og skal hindre at du blir mobbet. 

Det høres ut som du gruer deg til mye når det gjelder skole og skolearbeid, og at du føler det er mye press framover. Du har mye å tenke på og har en vanskelig situasjon nå, og det vil nok påvirke skolearbeidet litt. Jeg synes du bør ta opp med lærer, rådgiver eller helsesøster at du gruer deg og føler mye press, da tror jeg de kan hjelpe deg med å finne litt ut av hvordan skoledagene kan bli letter for deg framover.

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du også ringe Alarmtelefonen for Barn og unge på telefonnummer 116 123 eller Mental Helses hjelpetelefon på telefonnummer 116 111. 

Lykke til!

Hilsen psykologen
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvskading - sett ord på det

Trist jente (colourbox.com)

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Mobiltelefon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om mobiltelefon