Hopp til hovedinnholdet

Engstelig og stressa nesten hele tiden 

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg er ei jente på 14 år, og jeg tror jeg har psykiske problemer... Dette har holdt på ganske lenge egentlig men har aldri tenkt på det før nå. Jeg er engstelig så og si hele tiden og det er en ting jeg tenker på nesten 24/7 (litt overdrevent men du skjønner poenget) og jeg føler meg sykt stressa siden i sånn 2 uker på jeg sitte å tenke på denne tingen og finne på masse planer. Jeg begynner og gråte mye enklere bare jeg tenker på noe så får jeg tårer i øynene og klikker helt. Jeg har nesten bare negative tanker, har aldri tenkt på selvmord eller noe sånt men ganske negative. Ingen vet om dette her, og jeg vil absolutt ikke snakke med helsesøster, eller foreldrene mine eller venner...osv. Men uansett hva skal jeg gjør..?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for ditt brev. Du forteller at du har begynt å tenke på noe som stresser deg masse. Sånn som vi forstår deg, har det verste stresset kommet de siste to ukene, og er knyttet til noe bestemt du tenker på. Men så skriver du også at du har blitt klar over at du har vært engstelig i lengre tid, uten at du har tenkt over det. Du lurer på hva du bør gjøre. 

Det er fryktelig ubehagelig å være engstelig, og enda verre når det er sånn hele tiden. Det skjer ting i kroppen (hjertebank, svette, fort pust) og med tankene våre. Interessefeltet snevres inn, og vi tenker mye på det vi er redde for. Vi blir på en måte klare for å takle akutt fare. Når vi snakker om angst (heller en frykt), så er det ikke en god grunn i omgivelsene til å bli så redd som vi faktisk blir. Det kan være at vi har hatt grunn til en fryktreaksjon en gang, og så henger reaksjonen igjen lenge etter at faren er over. Selv om angstreaksjoner er ubehagelige, så er de ikke farlige. Og veldig ofte hjelper det å forstå seg selv litt bedre, og så å jobbe med måten vi tenker og føler på.

Det er vanskelig for oss å gi deg gode råd, enda vi gjerne vil. Vi vet så lite om det som plager deg (som du tenker så masse på) og vi vet så lite om din situasjon, hvem du har rundt deg, om det har hendt deg eller dere noe vondt, osv. Du sier du ikke vil snakke med noen om det som plager og stresser deg. Det kan ofte være lurt å snakke med noen du stoler på, for fantasiene våre og tanker vi bygger opp når vi er veldig orientert mot farer kan vokse seg store når vi ikke sjekker dem ut med noen. Derfor er vårt råd til deg likevel å prøve å fortelle noen om det som plager deg. Det er ofte sånn at det første skrittet er det verste. Lykke til!



Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser