Hopp til hovedinnholdet

Mistet far for 2 år siden, fremdeles i sorg og alene om dette

Jente 15 år
 

Spørsmål

hei, jeg er en jente på nesten 15 år, faren min døde for litt over to år siden, og jeg har fortsatt ikke kommet helt over det, er dette uvanlig? Jeg føler at jeg ikke kan prate med noen om det, fordi at de tenker mest sannsynlig at jeg bare har kommet over det, og jeg har prøvd å prate med helsesøster på skolen, men jeg føler liksom at det blir litt rart. Moren min har en psykisk sykdom som heter schizofreni, derfor bor jeg hos bestemoren min. Jeg aner ikke hvordan man skal takle psykiske sykdommer, eller sorg i det hele tatt. jeg kunne vel selvfølgelig gjort sånn som på filmer hvor man bare setter seg ned og begynner å gråte, eller bryter helt sammen, det har skjedd med meg en gang før. Det jeg gjør nå er vel teknisk sett bare å late som om at jeg har det bra. hvem er det jeg hjelper hvis jeg begynner å gråte? jeg føler ikke at jeg kan prate med vennene mine om dette heller, fordi at jeg vet at de ikke aner hvordan de skal reagere, eller hva de skal gjøre. men hva skal jeg gjøre?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du forteller at du har mistet faren din for  ca 2 år siden og at du bor hos bestemoren din siden moren din er psykisk syk. Du spør om det er uvanlig at du fremdeles ikke har kommet helt over det.

Det er ikke uvanlig at reaksjoner på sorg varer så lenge. Det å miste faren sin er et voldsomt tap for en ung jente. Når et familiemedlem dør rammer det jo hele familien og barn som trenger de andre voksne til å trøste og hjelpe dem med de store følelsene blir ofte litt alene i den første tiden etter dødsfallet. I ditt tilfelle kan det også høres ut som moren din ikke var istand til å støtte deg og om du bor hos faren din sin mor, mistet jo hun sønnen sin samtidig. Om du bor hos moren din sin mor kan vi godt tenke oss at det var vanskelig for henne også i denne første tiden etter dødsfallet.

Barn og ungdoms måte å greie seg på vil ofte være å leve mest mulig som før. Koble fra de vanskelige følelsene og prøve å holde hverdagen igang. Ofte kan de til og med passe på de voksne som sørger.

Vi synes du skriver så godt om hvordan du blir stående uten erfaring i å være i din egen sorg og at du kjenner deg alene i det. Dette viser at du kan sette ord på hvordan ting kjennes for deg for tiden og at du kan få hjelp til å komme videre.

Snakke om hvordan du har det med noen av de voksne rundt deg. De vil nok heller bli lettet over at du forteller enn forstyrret av det. Ofte har de fornemmet at noe er litt feil, men vil ikke spørre for ikke å legge sten til byrden. Om du gråter eller ikke synes vi naturen skal få styre med. Om du tror at tårer kan sette folk litt ut, så si til dem at tårer kan trøstes bort og tørkes vekk. De er ikke farlige, men heller ikke nødvendige i store mengder, for alle.

Noen steder finnes det sorggrupper for ungdom. Her vil du kunne møte andre som opplever noe som likner og få råd fra dem om hva som kan hjelpe.

Vi legger ved en lenke om ungdom i sor. kanskje noe passer for deg.

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Ungdom og sorg - en nyttig brosjyre

Forsiden på brosjyra "Ungdom og sorg".

Du er kanskje midt i ei vanskelig tid. Er en du er glad i død? Er familien din forandret fordi noen som står dere nær er alvorlig syk? Kanskje kjenner du noen som har fått livet sitt forandret av sykdom eller en ulykke?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser