Hopp til hovedinnholdet

plukker på skorper og kviser og spiser

Jente 16 år
 

Spørsmål

Siden jeg var rundt 7 år, har jeg hatt et problem med selv-kannibalisme. Jeg rev av skorper fra sår og spiste dem. Dette ble forverret da jeg rundt 11-årsalderen fikk kviser og begynte å skvise dem, og spise det hvite innholdet. Jeg har også alltid hatt stor appetitt for mitt eget blod. Alt dette igjen ble enda verre da jeg begynte med selvskading i 12-årsalderen. Jeg begynte å kutte nokså dypt da jeg ble 15, og da startet noe enda verre: jeg begynte å spise mitt eget fett. Nå for tiden bruker jeg opptil flere timer hver eneste dag på å spise sårskorper/kviseinnhold. Dette har ført til veldig mange stygge arr blant annet i ansiktet, og jeg tror det har utviklet seg til en avhengighet. Jeg gjør det automatisk, og jeg klarer ikke la være. Er jeg alene og det er et speil i nærheten, vil jeg med en gang begynne å plukke og spise. Hvordan får jeg hjelp for noe som dette? Jeg tør ikke snakke med noen voksne om det.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Du skriver at du plukker på skorper og kviser og spiser innholdet. Du beskriver det som en slags avhengighet. Vi skjønner at du opplever dette som et probelm.  Du skriver ikke noe om hvordan du har det ellers eller om hvordan forholdene er rundt deg. Det kan jo være mange ulike forhold som har ført til at du har utviklet denne "avhengighet". Du skriver at du ikke tør snakke med noen voksne om det. Det er nok, desverre, likevel det vi vil råde deg til å gjøre. Du skal ikke gå alene med denne bekymringen og det finnes god hjelp for å komme ut av denne "avhengigheten" eller "uvanen" eller hva det er. Hvis du synes det er vanskelig å snakke kan du ta med deg det du har skrevet her. Vi vil tro at den eller de du viser det til vil skjønne hvordan du har det og at dere sammen kan finne en måte å snakke om det på. Ofte er foreldre god første-personerr å snakke med. De kjenner deg godt og vil mest sannsynlig ønske for deg at du skal få hjelp. Du skriver ikke noe om hvordan sårene dine ser ut, men vi tenker at det kan være nødvendig at en lege ser på dem. Du (ellerr du og foreldrene dine) bør ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen kan både se på sårene og arrene og behandle det som eventuelt trenger behandling. Sammen med fastlegen kan du også finne ut om det er lurt med en henvisning til BUP eller en annen terapeut.   


Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser