Hopp til hovedinnholdet

Har jeg god nok grunn til å være lei meg?

Jente 17 år
 

Spørsmål

Jeg sliter veldig psykisk. Det har jeg gjort en god stund. Det er for begrenset med ord her til at jeg får sagt grunnen. Men kort og enkelt har jeg gått igjennom utrolig mye. Kjærlighetssorg, dårlig forhold til min far, skilsmisse mellom ma og pa (som skjedde nylig). Alt dette går utover hele hverdagen min. Jeg spiser veldig lite, får minimalt med søvn, har hodeverk hver eneste dag, orker ikke arbeide for gode karakterer, orker ikke stå opp å gå på skolen osv. Jeg har vært på ABUP et par ganger, men det fungerer ikke for meg. Jeg sliter med å snakke ut om følelser ansikt til ansikt, fordi jeg har angst for å prate med fremmede mennesker. Og jeg tør ikke fortelle mamma at jeg spiser lite feks. Men hovedspørsmålet mitt er egentlig om jeg har grunn for å slite psykisk? Om dette kanskje eventuelt vil gå over etter tid, eller om det vil pågå resten av livet? Det har pågått allerede 3 år, jeg klarer jo ikke forbedre på noe. Noen positive råd/tilbakemeldinger hadde vært til stor hjelp nå..

 

Svar
Hei

 

Jente 17 år. Takk for at du tar kontakt når har problemer. Du skriver at du sliter psykisk og at du har gjort det en stund. Noen av grunnene er kjærlighetssorg, et vanskelig forhold til faren din og dine foreldres skilsmisse. Du skriver at disse hendelsene /opplevelsene har gått inn på deg og at det innvirker på dagliglivet. Du spør om du egentlig har grunn til å slite og om dette vil gå over av seg selv. Først vi vi si at det er fint at du tar kontakt og ber om hjelp når du strever. Det er det beste utgangspunktet for å få gjort noe med en vanskelig situasjon. Som svar på om dine opplevelser er grunn nok til å ha problemer vil vi si at følelser og opplevelser er alltid individuelle og subjektive. Det fins ikke noen objektiv grunn. Det kommer helt an på hvordan det oppleves for deg. Dersom du er plaget og dette går ut over hverdagen din, er problemet stort nok. Å slite med søvn bidrar ofte til at problemer blir tyngre å bære. Dersom du i tillegg sliter med hodepine er det lett å forstå at du ikke klarer å konsentrere deg om skolearbeidet. For lite mat og drikke kan også være en grunn til hodepine. Det kan tenkes at problemene går over av seg selv men det kan ta tid og ofte kommer det nye problemer underveis dersom en ikke tar tak i de i starten.  Problemene kan også bli verre og bli mer invalidiserende om de pågår over tid. Du skriver at du har vært på ABUP men følte ikke at det hjalp. Hva er det som ikke hjelper? Er det formen, terapeutens måte å være på eller bare det å snakke som blir vanskelig. Har du fortalt terapeuten om at dette blir vanskelig for deg? Kanskje ville en mer kroppsorientert terapeut være mer nyttig for deg? Du kan også velge en ny terapeut dersom dere ikke fungerer sammen. Det som ikke anbefales er at du er alene med problemene, men at du deler de med noen du har tillit til. Vi anbefaler deg derfor å ta en ny prat med behandleren din hvor du forklarer hvordan du oppfatter ting, hva som ikke nytter og hva du tror vil hjelpe deg. Det kan hende at terapeuten din er mer endringsvillig enn du tror. Lykke til. Håper at dette var til litt hjelp.



Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser