Hopp til hovedinnholdet

veldig trist og lei meg, foreldrene mine kjefter på meg for den minste ting

Jente 14 år
 

Spørsmål

vel, jeg kan starte med at akkurat nå sitter jeg i senga og gråter. jeg er trist og vet ikke hva jeg skal gjøre. det siste året fra jeg fylte 13 har jeg vært trist, av og til har jeg ikke fått sovet om nettene og det føles som om jeg ikke burde eksistere, at jeg bare er en stor feil. Jeg har ett par ganger villet ta livet av meg selv men stoppet meg selv fordi jeg klarer så vidt å overbevise meg om at det går over. Det bruker spesielt å være sånn når foreldrene mine kjefter på meg for den minste ting. har lest her på ung.no at man kan lide av depresjon. Lider jeg av depresjon? hva bør jeg gjøre? jeg klarer rett og slett ikke så mye mer nå, tankene mine tar knekken på meg, og jeg vet ikke hvorfor det er sånn. vær så snill hjelp meg!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei, og takk for at du skriver til oss på Ung

Du forteller at du har vært plaget mye av triste tanker siden du fylte 13 år. De triste tankene kommer spesielt når foreldrene dine kjefter på deg, og det synes du de gjør for den minste ting. Det er vondt! Og det gjør at vi kan føle at alt er galt med oss.

Du lurer på om du kan lide av depresjon. Det er ikke mulig for oss å vite. For å finne ut av det, måtte vi bli litt kjent med deg, hvordan det er rundt deg, hva som har skjedd den siste tiden og i livet ditt før. Det er ganske vanlig å bli mer ettertenksom, og også mer trist, i ungdomstiden. Vi begynner å tenke på mange ting som vi ikke har tenkt over før. Hvem vi er, og vil være. Hvem foreldrene våre er, hvilke valg de har tatt, og hvilke valg vi ønsker å ta. Det stilles flere krav til oss på skolen, og vi må takle mer stress enn før. Kroppene våre forandrer seg, og vi kan ligge før eller etter vennene våre / de på samme alder i utvikling. Det kan gjøre at vi kjenner oss mer eller mindre utenfor, og gir opphav til masse tanker. Vi skal finne ut av om vi skal ha gutte- eller jente-kjærester. Alt dette krever så mye tankearbeid at det kan slite oss litt ut! Av og til får vi bruk for "pauser fra oss selv", og går gjerne på pc eller ser filmer eller drar ut. Det kan i neste omgang gjøre foreldre usikre og redde, og så kjefter de, heller enn å forstå/spørre. Det kan være vanskelig å forklare noe vi ikke forstår så godt selv.

Vårt råd til deg er i første omgang å snakke ordentlig med foreldrene dine, en gang som dere ikke er i krangel eller har masse følelser. Det kan godt være de forstår mer enn de får vist deg, og de fleste foreldre vil veldig gjerne støtte barna sine. Hvis du synes det er vanskelig å begynne å snakke, kan du kanskje vise dem det du har skrevet til oss. Du kan også snakke med venninner - kanskje noen kjenner seg igjen i hvordan du har det? En annen mulighet er å snakke med helsesøster på skolen. Hun (eller han, men det er som oftest en kvinne) vet mye om å være tenåring, og kan hjelpe deg til å finne ut av hva du kan gjøre.

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser