Hopp til hovedinnholdet

Hva betyr det å ha "atypisk autisme"?

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! Jeg fikk diagnosen "atypisk autisme" når jeg var 11 år. Nå er jeg 15. Jeg tenkte egentlig aldri så mye over det, jeg visste bare at jeg var litt annerledes enn de andre. Men ikke før nå har jeg bestemt meg for å prøve og få vite litt mer om det. Jeg har lest mye på nettet, men det er ikke alt jeg forstår av det som står der.. Kunne dere kanskje skrivd litt mer forståelig om det? Og går det an og vokse fra seg og dermed miste det foralltid? Jeg leste litt om at de har vanskelig for å ha blikkontakt, har det kanskje noe med at når jeg foreksempel snakker alene med noen så vet jeg ofte ikke hvilket øye jeg skal se på også blir jeg ofte flau så jeg pleier å se mot veggen?.Og alltid når jeg er alene med noen, eller sitter rundt et bord med mange jeg ikke kjenner så godt så føler jeg allitd ubehag og er livredd for at de skal spørre meg om noe også vet jeg ikke hva jeg skal svare.. Har dere tips til hvordan jeg kan komme meg over dette, og føle meg mer komfortabel n?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

og takk for ditt brev. Du prøver å finne ut litt mer av hva det kan bety å ha diagnosen "atypisk autisme", som du har fått  for 4 år siden. Du har lest mye på nettet, men ville gjerne hatt det på litt mer forståelig måte. Du lurer for eksempel på om det går an å vokse det av seg.

Så flott at du vil finne mer ut av saken! Det er ting som er skrevet om det, og det finnes en egen forening for mennesker som har særtrekk som med et felles ord kalles autisme (autismeforeningen.no/). Det vil si, det kalles autisme-spekter-forstyrrelser. Det er fordi det ikke er en ting, men mange, et helt spekter, med noen likhetspunkter. Likhetspunktene mellom de som har diagnosen er at det kan bli litt vanskelig når man skal være sammen med andre, blant annet fordi man retter oppmerksomheten mot ting som andre vanligvis ikke tenker så mye på, og ikke har så lett for å forstå. Akkurat sånn som du skriver om, at du ikke vet hvilket øye du skal se i når du snakker med noen alene, og at du velger å se mot veggen - da er sjansene store for at den du snakker med heller tror at du ikke liker ham eller henne, eller at du ikke er interessert i samtalen dere, i stedet for å skjønne at du har et praktisk problem.  

Det finnes bøker om å ha autisme. En veldig god bok er ganske ny på norsk, den heter Hvorfor hopper jeg, og er skrevet av Naoki Higashida.

Du lurer på om du kan komme over problemene. Det er ikke mulig for oss å svare på, men vi vet at det er mulig å leve ganske godt med de særtrekkene som autisme fører med seg, og bli mer komfortabel. Vårt råd til deg og foreldrene dine er å gå tilbake til dem som ga deg diagnosen for 4 år siden og be om en oppfølgingssamtale. De vil kunne vise deg til folk som kan hjelpe deg til å bli mindre redd og mer komfortabel sammen med andre, og hva du ellers kanskje strever med.

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser