Hopp til hovedinnholdet

Jeg må ordne ting selv.

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg sliter med mye rart. Lenge drev jeg med selvskading, men for tre dager og med god hjelp fra en venn sluttet jeg - med ren viljestyrke. Jeg har gått til skolerådgiveren er par ganger, men bare fordi jeg var usikker på om jeg var bifil. Jeg vil ordne opp i livet mitt selv. Og det gikk fint inntil mammaen til en jente som hadde sett noen arr ringte til skolen. Rådgiveren tok det opp med meg og sa hun måtte ringe foreldrene mine. Det knuste meg. Siden da har jeg ikke greid å spise eller sove. Jeg føler at jeg må spy og jeg kan ikke lenger se noen mening med livet. Vennen min sier at han vil hjelpe meg og skjønner hvorfor det er så vanskelig. Lærerne gjør det bare verre! Og de tror de hjelper meg, men de kjenner meg ikke! De vet ikke at jeg ikke greier å få hjelp! Jeg må ordne ting selv, hvis ikke fungerer jeg ikke! Det gikk fint inntil rådgiver fant ut av det!!!!! Nå vil jeg bare bort. Kan man virkelig si at lærerne gjør det rette, enda jeg sier til dem at det blir verre, noe det blir?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente, 14 år.

Takk for at du skriver til oss.
Jeg forstår ut fra det du skriver her at du har det vanskelig nå. Det fremgår av det du forteller at du har klart med ren viljestyrke å slutte med selvskading, og det er jo kjempeflott! Du skriver at du en en type som vil ordne opp i livet ditt selv, og nå er du knust fordi rådgiveren sier at hun må ringe foreldrene dine og fortelle om selvskadingen med bakgrunn i at mammaen til en jente har sagt i fra om arrene.

Det er forståelig at du blir fortvilet over dette. Samtidig må skolen ta på alvor den bekymringen de har fått fra den mammaen som har ringt til skolen. Rådgiveren kan ikke la være å informere foreldrene dine. Det er foreldrene dine som har ansvaret for deg til du er 18 år, og for at de skal kunne være gode foreldre som skal kunne hjelpe og støtte deg må de vite at du har det så vanskelig.

Det letteste for den mammaen hadde jo vært å bare late som hun ikke så arrene. Det at hun gidder å ringe skolen betyr kanskje at hun bryr seg?

Ut fra det du skriver her tenker jeg at rådgiveren ikke har ringt hjem til deg ennå, og at du nå blir engstelig med tanke på at foreldrene dine skal få vite om selvskadingen.

Kan det tenkes at det at de får vite om selvskadingen kan gjøre at du kan få hjelp til å få det bedre?

Når livet er vanskelig kan det være godt å ha noen å snakke med som kan se løsninger og muligheter som man selv ikke ser.

Jeg håper at foreldrene dine kan støtte og hjelpe deg i forhold til det du sliter med, og at du kan klare å spise og sove igjen.

Lykke til.

 

Vennlig hilsen helsesøster

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvskading - sett ord på det

Trist jente (colourbox.com)

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Les mer

Hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg

10 gode tips (ung.no)

Du har sikkert hatt følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Vi gir deg 10 tips om hvordan du kan snakke med vanskelige foreldre.

Les mer

Kaos i hodet og følelser som koker?

Frustrert og lei gutt (colourbox.com)

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser