Hopp til hovedinnholdet

sliter med selvmordstanker og blir ikke tatt på alvor

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei.Eg har det ikke så bra. Eg går til en psykolog. Eg føler ikke at psykologen min tar meg på alvor. Når eg fortalte henne om selvmordstankene mine og brevene eg hadde skrevet til de nærmeste så fortalte hun meg bare at hun ikke er bekymret for meg. Hun sier at hun tror ikke at jeg hadde gjennomført et selvmord. Jeg vet selv at det er svært lite som holder meg igjen på denne jorden. Jeg har ingen motivasjon for å fortsette å leve lenger. Men dette turte jeg ikke å si til henne siden jeg er under 16 år og derfor har hun rett til å si dette til foreldrene mine, noe eg ikke ønsker. Eg føler at eg mister megselv, eg er redd for at eg kommer til å ta selvmord. eg bli lagt inn på psykriatisk rett og slett fordi jeg ikke føler meg trygg. Men eg føler ikke at problemene mine er store nok til at jeg burde bli innlagt. Jeg prøvde også å forklare at eg ikke kuttet meg for oppmerksomhet, men da himlet hun med øynene og bare sa"jaha". Eg føler ikke at noen tar meg på alvor, hva skal eg gjøre??

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Tusen takk for at du turte å skrive til oss selv om du har følt at du ikke har blitt tatt på alvor med dine vansker. Det du beskriver høres virkelig ikke lett ut for deg, og du har det nok både slitsomt og vondt nå. Når man er i en så sårbar periode er det ikke godt å føle at noen ikke tar det man forteller seriøst nok.

Når man har det slik du forteller om er det viktig at man snakker med noen som kan forstå og hjelpe. Derfor syns jeg det er bra at du går til psykolog, slik at du har noen å dele vanskene med. Men da er det ekstra synd at du opplever å ikke blir møtt på en måte som passer for deg. 

Når man går til psykolog kan det hende at han eller hun kan misforstå eller bomme med det hun sier eller gjør. Da er det lurt å si ifra om at dette ble feil for deg. De fleste psykologer setter stor pris på slik åpenhet, og det kan skape en bedre flyt i samtalene når man sier ifra. Hvis det er vanskelig for deg å si det rett ut kan du kanskje vise henne det du har skrevet til oss? Hvis det ikke nytter å gi beskjed kan du be om å få bytte psykolog.

Noen ganger er det slik at man bare ikke finner tonen med sin behandler, uansett hvor mye man prøver. Da har du også rett på å få bytte psykolog, og det kan du sikkert få hjelp til av foreldre eller be om det selv.

Du sier at du ikke har fortalt psykologen alt fordi du frykter hva som kan skje hvis du gjør det. Du er redd for at foreldrene dine skal få høre om det du sliter med, og du Det høres for meg ut som du også frykter hva som kan skje hvis du ikke forteller hvor ille du har det nå. Det er nok mange vurderinger for deg, men jeg vil anbefale deg å være ærlig. Da får du best hjelp, og de voksne kan hjelpe deg å være trygg nok.

Det er andre steder du også kan gå for å be om hjelp og støtte. Du kan prate med en lærer, rådgiver eller helsesøster på skolen, eller du kan gå til noe som heter helsestasjon for ungdom.

Det er også ulike telefoner du kan ringe anonymt til. Da kan du prøve alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111, det er gratis og du kan lese mer om det her.

Selv om du syns det er en stor terskel å skulle fortelle alt om hva du strever med så håper jeg du tar sats og gjør det likevel. Håper virkelig at du føler deg mer tatt på alvor neste gang, ingen som sier at de sliter skal føle at det de sier ikke blir hørt!

Under dette svaret er det noen artikler som kan være til nytte for deg.

Lykke til, krysser fingrene for at du får mye støtte og forståelse fremover, det fortjener du!

 hilsen psykologen
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvskading - sett ord på det

Trist jente (colourbox.com)

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting!

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Åpenhet og tillit vil alltid lønne seg i det lange løp, og husk at foreldre ikke alltid er like håpløse som du tror, og ofte kan hjelpe deg om du trenger det.

Les mer

Selvmordstanker

Har du selvmordstanker er det viktig at du snakker om problemene dine med noen av dine nærmeste! Du trenger ikke å ha det vondt. Selv om alt føles svart finnes det løsninger på mer enn du tror. Har du ingen å prate med, må du ikke være redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser