Hopp til hovedinnholdet

jeg ønsker å være en annen person, er det normalt å føle det slik?

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg føler jeg må være noen andre. Ikke fordi jeg føler press eller noe i den duren. Det er ingen grunn egentlig, jeg bare føler at det ikke er rom for feil i hvordan jeg er. Det er mange småting som jeg ikke er fornøyd med. Ikke med kroppen, men med personligheten. Jeg har vært plaget med det lenge. Før brukte jeg og gjøre meditering og etterpå ville jeg at jeg skulle forandre meg helt etter det. Nå venter jeg enten til nyttår eller sommeren før jeg våkner en morgen og tror jeg skal bli en helt ny, feilfri person på èn natt. Jeg vet det ikke fungerer slik, men når jeg er meg selv uten og tenke på hva jeg gjør og sier føler jeg ikke at jeg er... jeg vet ikke, det er kjempevanskelig og forklare, men håper du forstår. Jeg vet ikke om denne ocd-en har noe med omgivelsene rundt meg å gjøre, men det er veldig plagsomt og skulle ønske jeg sluttet med å ville være en jeg ikke er, for det er kjempe slitsomt! Er det normalt å føle det slikt? Hva kan jeg gjøre for å slutte å ville og tenke slik??

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Tusen takk for spørsmålet. Du forteller hvordan det er for deg å ikke være tilfreds med den du er. Det du skriver tror jeg det er flere som kjenner seg igjen i , og det er veldig vanlig spesielt for ungdom å streve med å akseptere seg selv.

Det kan oppleves slitsomt og vondt å ikke være fornøyd med seg selv, og det virker som du bruker mye energi på dette nå.

En av de viktige tingene som skjer i ungdomstiden er at man utvikler en mer tydelig identitet. Da begynner man å tenke over hvem man er og hvordan man er, og ofte er det slik at man har idealer eller ønsker som ikke stemmer overens med hvordan man oppfatter seg selv. Det kan skape stress slik som du beskriver, og man kan strekke seg langt for å prøve å forandre seg.

Det er naturlig at man prøver ulike væremåter og stiler i ungdomsårene. Dette er en del av prosessen man skal gjennom for å "finne seg selv". Ha tålmodighet med deg selv, og prøv å gi deg selv rom for å prøve og feile. Du vil etter hvert finne ut hva du er komfortabel med og hva som blir feil for deg.

 

Det er viktig at de kravene man stiller til seg selv er mulige å oppnå. Hva er det du syns er viktige verdier for en person å ha? Hva ville du ha sagt dersom en god venn stilte deg spørsmålet om hva som er godt nok? Vær rettferdig mot deg selv og ikke still strengere krav enn du gjør til de du er glad i. 

Mange jeg har snakket med om slike ting syns det kan hjelpe å skrive dagbok for å sortere i tanker og følelser. Etter hvert som man utvikler seg kan det være godt å se tilbake og kanskje tenke over ting på en ny måte.

En annen ting som hjelper er å snakke med noen som man stoler på. Har du en god venn eller noen i familien som vil forstå deg? Huske at også foreldre hr vært unge, og kanskje de har råd å komme med hvis du spør? De kjenner deg jo best og jeg er sikker på at de syns du har mange egenskaper som de er stolte over. Her er tips til hvordan man kan ta opp vanskelige ting med foreldre, hvis du ønsker det. 

Hvis du ikke vil snakke med foreldre eller venner kan det være en løsning å gå til helsesøster sitt kontor på skolen og fortelle henne litt om hva du sliter med nå. Det er også noe som heter helsestasjon for ungdom i de fleste kommuner, der kan man gå og snakke med noen uten å bestille time på forhånd.

Å snakke med noen kan være en måte å teste ut tanker og ideer pm hvordan man bør eller ikke bør være, og hva som er "bra nok". Det kan virke som du er ganske selvkritisk nå, og da kan det være godt med noen innspill fra en annen person som ser deg utenfra. 

Du nevner ocd, og hvis det skulle være slik at du har ocd (eller tvangslidelse som det også kalles) kan du lese mer om det her

Hvis du har lyst på mer råd, støtte eller hjelp kan du snakke eller chatte med noen på korspahalsen.no, det er en tjeneste der du får kontakt med en voksen som ikke kan se hvem du er. 

Du virker å være en person som tenker mye over hvordan du er. Det er en god egenskap å ha, bare det ikke blir for vanskelig å leve opp til de kravene du setter. Husk at ingen er perfekte, og det er helt i orden. Det er de små feilene og  særegne tingene vi gjør som skiller oss fra alle andre. Det å av og til tørre å le litt av seg selv hvis man gjør noe rart eller feil kan være både sunt og befriende. 

Jeg håper du finner noen å snakke med og at du klarer å finne en måte å trives bedre med deg selv og den du er. En start kan være å begynne å lete etter dine gode sider i stedet for dårlige sider. 

Du kan lese flere tips i artiklene under, blant annet om selvtillit og om hvordan man selv kan jobbe med negative tanker.

Lykke til !

Hilsen psykologen
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvtillit og selvfølelse

Fornøyd gutt (colourbox.com)

Har du dårlig selvtillit eller selvfølelse? Hva er forskjellen på de to, og hvordan kan du få god selvfølelse og passe god selvtillit?

Les mer

Lær å takle vanskelige situasjoner og vonde følelser

Du kan lære deg metoder for å takle vanskelige situasjoner. Om du lærer deg å ta bedre styring over tankene dine, kan du få kontroll over hva du skal gjøre når følelsene er sterke eller vonde.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser