Hopp til hovedinnholdet

Lei av alt - er jeg normal? 

Jente 18 år
 

Spørsmål

Jeg er dritt lei alt. Skolen, livet og meg selv. Noe av det eneste som får meg gjennom uka er tanken på festen på lørdag og drikke bort alt, for meg er det mitt fri sted. Jeg vil helst ikke finne på no om ikke alkohol er inne i bildet. Jeg er nær ved å gi opp, om jeg blir eller forsvinner vil ikke lenger ha noe innvirkning på verken meg eller noen andre. Føler jeg selv vært fall. Jeg sliter med søvnen, jeg kan gå fra å sove 16 timer om dagen den ene uken så 16 timer på en hel uke den neste. Humøret mitt spretter fra "jeg skal drepe dere" til "jeg elsker dere alle sammen!!" Jeg er fortsatt glad, jeg smiler, ler og er med på alt. Jeg bare føler meg tom så fort jeg er alene eller uten en form for kontakt. Jeg føler meg som en oppmerksomhetssyk treåring som tyr til utallige sosiale medier for samhandling. Egentlig lurer jeg bare på om jeg er en normal tenåring eller om det er noe galt med meg? Jeg føler meg så dum for å lure på noe sånt men jeg begynner å bli redd, det påvirker så mye.

 

Svar
Hei

jente 18 år. Du skriver at du er lei skolen, livet og deg selv og at det eneste som holder deg oppe er festen på lørdag. Du skriver at alkohol hjelper deg til å føle deg og at det er et fristed. Du skriver at døgnrytmen  er ustabil og at du sliter med å sove eller sove for mye. Du skriver at du er en del på sosiale medier og at du har kraftige svingninger i humøret og at det sliter på deg.Utfra det du skriver forstår vi at du er sliten med så store variasjoner innen ulike områder. Er du mye på sosiale medier? Hvor mange timer bruker du foran skjermen? Å være på nett kan være en årsak til å sove dårlig. Ustabilt søvnmønster påvirker humør og psykisk helse. Alkohol fører også til urolig søvn.  Å ha variabelt humør er vanlig i tenårene. Noen har det mer enn andre. Kanskje du er en av de som har fått det litt kraftigere. Har du snakket med noen om hvordan du har det og at du sliter med motivasjon for skolen. Kjenner dine foreldre til hvordan du har det? De fleste foreldre er svært opptatt av at barna har det bra. Vår erfaring er at foreldre strekker seg langt for å hjelpe sine barn. Del dine bekymringer med noen som du kjenner godt og som du tror vil forstå.  Dersom du ikke vil snakke med mor eller far anbefaler vi deg å ta kontakt med helsesøster på skolen eller kanskje en lærer eller rådgiver du har tillit til. Håper dette var til litt hjelp.


Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser