Hopp til hovedinnholdet

Er jeg tvunget til å gå til BUP?

Jente 16 år
 

Spørsmål

Er jeg tvunget til å gå til bup? Jeg har vært syk lenge (anoreksi), og har prøvd gjentatte behandlingsmetoder, men ingenting fungerer. Mitt ønske er å slutte på bup og prøve hjemme selv. Jeg sier ikke at jeg ikke skal slutte med all behandling (jeg kan gå til psykolog), men kostliste, veiing og behandlingsmøte vil jeg slutte med. Men mine foreldre truer da med å legge meg inn hvis jeg gjør det. Kan de bare plutselig legge meg inn, eller sende meg til en institusjon/barnehjem/fosterfamilie uten at det er noe medisinsk grunn, eller på grunn av at de ikke vil ha ansvar mer på grunn av at jeg ikke vil ta imot behandling? Jeg kommer jo ikke til å slutte å spise! Jeg vil bare prøve selv, for jeg er drittlei av bup, og jeg kjenner meg selv rett i at jeg kommer til å bli frisk ved å gjøre det selv! Og hvis det går dårlig (som er 0% sjanse for) kommer jeg til å begynne på bup igjen. Jeg føler at ingen stoler på meg i at jeg kan greie det selv, men det greier jeg!!!!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Takk for at du skriver til oss!

Dine foreldre er tydeligvis livredde for din situasjon. Du har en veldig alvorlig lidelse som i verstefall kan føre til døden. I og med at du er umyndig er det dine foreldre som er juridisk og medisinsk ansvarlig for deg. De har plikt å beskytte deg mot å påføre deg selv alvorlig skade. Hvordan kan de være trygge på at du følger opp selv om BUP ikke følger med deg? Har du allerede en psykolog du har tenkt fortsette med?

Det er ikke uvanlig at en del av symptombildet ved spiseforstyrrelser at man prøve å unnvike behandling. Spiseforstyrrelser handler mer om selvfølelse og kontroll enn mat. Det er selvsagt klart at det er vanskelig å få utbytte av behandling man ikke er motivert for men kanskje dine foreldre er redde for at du ikke er motivert for å bli bedre.

Det kan godt være at de stoler på deg men sannsynligvis så stoler de overhodet ikke på spiseforstyrrelsen. Har du allerede en psykolog du vil fortsette med kan du jo snakke med denne om å lage et opplegg som kan trygge foreldrene dine.

Det kan være vanskelig å bygge opp en relasjon til en ukjent psykolog. Snakk med foreldrene dine om hva skal til for at de vil stole på deg. Forklar hvor vondt det er å bli utsatt for hjelp man ikke er motivert for og usk at de er redde for å miste deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser