Hopp til hovedinnholdet

Går det an å være deprimert innimellom (og ha det bra/være glad andre ganger)?

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, jeg har lenge hatt problemer med angst for visse ting. Angsten er kanskje ikke så veldig sterk i forhold til det andre kan ha, men det plager meg. Har angst for å overnatte hos andre, og jeg kan plutselig føle meg redd i helt ufarlige situasjoner. Pappaen min og jeg har ikke et veldig godt forhold, men ellers er familien min veldig bra og trygg og sammensveiset. dette høres rart ut men jeg føler at jeg alltid har hatt angst og følt meg annerledes. Har minner fra barnehagen hvor jeg kan føle den angst følelsen og samme fra barneskolen. Har lest et sted at angst og depresjon henger sammen. Og mitt spørsmål er da: i perioder føler jeg meg veldig trist, jeg gråter meg i søvn og alt følelse håpløst. Andre dager er jeg lykkelig og glad og alt er bra! Sånn svinger det hele tiden og jeg er så lei av det! Går det Ann å være deprimert kun i perioder? Mamma har foreslått at jeg kunne hatt godt av å snakket med en psykolog for å få ut følelser åsånt, men jeg vet ikke helt.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

og takk for ditt brev til oss på Ung. Du forteller at du har hatt redde og engstelige følelser så lenge du kan huske, helt fra barnehagen. Det har fått deg til å føle deg annerledes. Du er ennå redd for visse ting, som å overnatte hos andre. De redde følelsene kan også komme helt plutselig. Det er ubehagelig å få sånne vonde følelser kastet på seg. Du har lest at det er en sammenheng mellom angst og depresjon, og det kan vi bekrefte at stemmer for mange. Det kan henge sammen på den måten at man på en måte ikke føler at man har kontroll, men blir kastet inn i vonde følelser uansett hva man gjør. Noen ganger begrenser man også hva man gjør, unngår det som utløser angst, for eksempel, og så blir livet litt tristere, fordi vi ikke kan være med på det som "alle gjør", og som kan være morsomt. Alle begrensningene vi kjenner på og mangelen på kontroll, kan gjøre at vi blir triste, nedfor og oppgitte - eller deprimerte, da.

Det går godt an å kjenne seg trist og nedfor innimellom, og glad og fornøyd andre ganger. Det er ganske vanlig å ha det sånn. Spørsmålet er om du er mer trist enn det som er vanlig, ut fra at du alltid har hatt redde følelser, og om det ville være lurt å snakke med noen om angsten din. Vårt råd til deg er å fortsette å snakke med mamma om det, slik at dere sammen finner ut om du/dere skal gå til det skrittet. Dersom angsten hemmer deg mye, og gjør at du unngår mange ting, er det lurt å søke hjelp. Uansett kan du lese litt om angst og selvhjelp, f.eks. på nettsidene til Ung.

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser