Hopp til hovedinnholdet

Vurderer å begynne på BUP, men har problemer med å snakke om personlige ting og følelser

Jente 15 år
 

Spørsmål

Jeg vurderer å begynne på BUP. Tidligere har jeg gått hos familiehjelpa. Prøvde å snakke med ei der, men jeg turte ikke å si det jeg ville si, så jeg sluttet. Etter at foreldrene mine skilte seg for 2 år siden har jeg hatt flere perioder med depresjon. I tilegg tror jeg at jeg har sosial angst, av typen sosial fobi. Søsteren min har panikkangst, og jeg vet at jeg ikke har det. Men jeg vet at det er noe. Så jeg har lest en del om sosial fobi og absolutt alt stemmer. Jeg vet at man ikke skal gi seg selv en diagnose, og det er ikke det jeg gjør heller. Men jeg vil gjerne vite om jeg har sosial fobi, for jeg tror alt ville vært lettere hvis jeg visste det. Men hver gang jeg skal snakke om følelser eller blir stilt et veldig personlig spørsmål så klarer jeg ikke snakke. Det er som om ordene er i hjernen min, men det går ikke an å få de ut. Så jeg vet ikke om jeg skal begynne på BUP eller ikke. For det er jo ikke sikkert jeg klarer å snakke. Hva burde jeg gjøre?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for ditt brev til oss på Ung. Du beskriver veldig godt hvordan det kan kjennes å ikke få til å slappe av og snakke med nye/fremmede mennesker, spesielt ikke om hvordan du har det og om følelser. Og så er det akkurat det du ikke klarer å få ut av ord, som du tenker du må få ut, for å få hjelp med problemet. Vi forstår deg slik at det var grunnen til at du sluttet på Familiehjelpa, og at det er grunnen til at du tenker at du kanskje ikke bør gå til BUP. Du spør oss hva du bør gjøre, når du ikke er sikker på om du klarer å snakke.

Vi har to råd til deg: Det ene er å benytte deg av den store styrken du har når det gjelder å skrive. Du skriver veldig fint om hvordan det kjennes og hvordan du tenker. Det er lett å følge deg. Hvis du er usikker på snakkingen, kan du ta med brevet du har skrevet til oss, eller et annet brev som du lager for anledningen, der du søker hjelp.

Det andre rådet er å gå tilbake til Familiehjelpa. Det er antagelig en lavterskel-tjeneste, der du ikke trenger henvisning eller noe annet som kan virke hindrende for å søke hjelp. Ta (som sagt) gjerne med brevet du har skrevet til oss. Det blir helt sikkert lettere når den du snakker med vet litt mer om deg, og kan tilpasse det hun eller han spør om til deg.

 

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser