Hopp til hovedinnholdet

Innvendig gråsone, føler lite. Vil gjerne føle mer og ha det godt. Hva kan være galt?

Gutt 18 år
 

Spørsmål

Hei og takk for evt svar Jeg har hatt en del problemer fra begynnelsen av ungdomsskolen til nå. Jeg har vært deprimert og i en konstant "grå-sone". Selv om depresjonsperiodene har minsket det siste året har jeg alltid (og dette er veldig vanskelig å forklare) vært i en grå-sone innvendig hvor jeg har vanskeligheter med å føle noe. Selv om dette selvsagt er bedre enn en hard periode med depresjon så er det fortsatt ett problem for meg og har vært i mange år. Jeg føler ikke glede av ting jeg burde blir glad for, og føler ikke alltid tristhet når jeg burde, føler ikke sterkt sinne eller frustrasjon når det burde være naturlig. Faren min hadde alvorlige problemer til han til slutt tok sitt eget liv når jeg var yngre. Jeg har blitt ganske glad i alkohol da dette er ett bra (men veldig dumt) hjelpemiddel for å forsterke følelsene. Jeg har ett konstant sug etter ett rus som kan ta meg ut av kropp og sinn og gir meg tilfredsstillelse. Hva er det som kan være galt med meg?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

og takk for ditt brev. Du forteller at du har vært deprimert, men at det på en måte er bedre nå. Likevel er det noe som henger igjen, og det er at du føler lite/har vanskelig for å føle noe. Du beskriver det som en "innvendig gråsone" - noe vi synes er et veldig godt og dekkende begrep. Du forteller at du har blitt glad i å bruke alkohol, fordi rusen hjelper deg til å føle mer eller sterkere. Du skriver at du kjenner et sug etter rus, som kan ta deg ut av kropp og sinn, og gi deg tilfredsstillelse. Du forteller også at din far hadde problemer og valgte å ta livet sitt. Dette skjedde da du var yngre.

Ditt spørsmål til oss er hva som kan være galt. Vi lurer på om du også spør hvordan du kan begynne å føle mer, slik at du ikke trenger å lengte etter rusopplevelser.

Vårt inntrykk når vi leser det du skriver er at du på en måte har blitt helt nummen. Kanskje har du blitt så sliten av de vonde triste følelsene du hadde da du var deprimert, at noe i deg har stengt av for alle følelser. Samtidig fungerer ditt "indre kompass" godt, slik at du vet om det når det er ting det ville være naturlig å bli glad, lei deg, sint eller frustrert for. Og du vet at de gode følelsene rusen gir, ikke gir deg den litt mer stabile tilfredsstillelsen du ønsker deg.

Du skriver at du har hatt problemer fra ungdomsskolen av. Du forteller også om din far, som hadde det vanskelig og tok livet sitt. Vi vet ikke om de to tingene henger sammen. Du skriver heller ikke om du har hatt noen å snakke med om det som var vanskelig, eller om tapet du har lidd. Det er ofte ekstra vanskelig når noe som står oss nær dør i selvmord. Det vekker så mange og litt motstridende følelser. Kanskje går veien til å begynne å føle mer gjennom å bli kjent med ganske mange vanskelige følelser. På den veien kan det være godt å ha følge, og noen fortrolige å snakke med. Kanskje vil du også ha nytte av en profesjonell støtte, f.eks. en psykolog eller en annen terapeut. Det finnes også en interesseforening for etterlatte etter selvmord. Den heter Leve, har en egen nettside, og arrangerer treff forskjellige steder i landet. Da vi sjekket nettsiden akkurat nå, sto et sitat fra Helge Torvund øverst: Lyset du treng finst.

 

 

 

 

 

 

Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser