Hopp til hovedinnholdet

Samtidig så fungere jeg godt utad, får jeg reaksjonene hjemme.

 

Spørsmål
Hei jeg er ei jente på 18 år, som har levd et varierende men trist liv i det siste. Det hele startet for to år siden da jeg akkuratt var begynt på videregående, et søskenbarn av meg døde plutselig og jeg tok det svært tungt. Samtidig som jeg sørget over dette, sklei bestevenninna mi mer og mer fra meg. Hun var så begeistret for alle de nye folkene i klassen osv. Jeg følte meg mer og mer glemt. Begge tok mindre og mindre kontakt
De som ikke vet hvor tett vi levde på hverandre på ungdomskolen, tror fortsatt vi er gode venner. Dette på grunn av at vi er tilsynelatende venner på skolen, men mellom oss er det kaldt, det er minimalt med kontakt på ettermiddagene osv. Vi har hatt noen mislykkede forsøk på å ordne opp. Jeg vet ikke helt hvor jeg har henne nå, siden hun har fått seg en helt ny gjeng med mange venner, men en ting vet jeg, og det er at jeg savner henne noen enormt. Jeg har store planer om å snakke med henne i nærmeste framtid, men samtidig har jeg tenkt det før.
Når jeg prøver å snakke med andre om det jeg ser på som mitt store problem, opplever jeg som oftest at de svarer med deres problem. Det er liksom ingen som lytter helt, føler jeg. Jeg føler heller at de tenker at de har det like ille, og dermed sier noe om deres situasjon. Da tenker jeg at jeg gjerne skulle snakket og spurt dem litt om det, men føler ikke jeg har overskudd til å ta inn andres problemer. Dermed sitter jeg for det meste på hele problemet mitt, ingen andre vet noe særlig. Egentlig så lurer jeg bare på om dette kan være en depresjon, det er i alle fall slik jeg tenker på det. Skulle nok snakket ordentlig med noen om det, men føler jeg ville ”øderlagt” livet deres, og at de ville sittet igjen med et svært negativt inntykk av meg. Samtidig så fungere jeg godt utav, jeg føler selv at jeg bruker mye energi på å smile og være positiv, så får jeg heller reaksjonen når jeg kommer hjem. Dermed virker jeg ikke som jeg har noe problem for andre?! Jeg er bare forvirret og lei av å leve på denne måten, det koster ekstra energi for å si det slik.
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Jeg tror at mye av dette kanskje kan relateres til den sorgen du hadde etter at søskenbarnet ditt døde. En sorg varer jo gjerne en stund og sette sitt preg på livet en god stund. Det kan skje, slik du har opplevd at venner kan trekke seg litt unna, for de forstår ikke helt at det ikke går over ganske raskt, og de er på en måte "videre" mens den som sørger fortsatt går ut og inn av sorgen og har kanskje ikke like mye positivt å gi i vennskapet som før.

Samtidig er det jo på deres alder naturlig å få litt nye venner goså, og at kontakten med de gamle vennene kan bli litt annerledes eller dårligere.

På en måte har du både sorgen over søskenbarnet ditt og sorgen over å ha mistet et vennskap, og dette til sammen har gjort deg litt deppa og at du kanskje ikke har så mye initiativ og tålmodighet i sosiale relasjoner som før.

Jeg vil råde deg til å få pratet med en "profesjonell" om dette med sorgen du har opplevd og hvordan du har det nå. Ved å prate med noen som "har betalt for det", vil det nok være lettere for deg å gjøre det uten å føle at du samtidig må ta del i andres triste historier. Det kan nok være godt å få "lagt fra deg" noe av det du har gått med i lang tid, og da også få veiledning i å komme videre og få mer positivt å gi i møtet med venninden din og også med andre venner. Du kan prate med sosiallærer, med helsesøster eller med en i PPT på skolen din, eller du kan ta kontakt og prate med noen på Helsestasjon for ungdom der du bor. Du kan også ringe en av følgende hjelpetelefoner for en prat: Der trenger du heller ikke si hvem du er, hvis du ikke vil.

Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 333 21

Mental Helses hjelpetelefon: 810 300 30 (www.mentalhelse.no)


Ellers har jeg lyst til å bemerke at jeg forstår at du savner nærheten til din venninde, men jeg tenker også at det kanskje like mye er savnet av å ha en skikkelig god venninde som savnet av henne spesielt. Hvis det skulle være slik at dere ikke helt finner tilbake til det dere hadde før, er jeg sikker på at du vil kunne finne noe av det du savner hos evt. nye venninder etterhvert. Kanskje veien å gå videre like mye handler om å være med andre og bli mer kjent med nye, enn å "reparere" på tidligere venneforhold. Prøv å være hyggelig og prate med de andre om positive ting. Det er en letter inngangsport til et nytt vennskap, enn hvis du prater om det som er problematisk og trist.

-Og ved å prate om positive ting, kan det i seg selv være med på å gjøre at du også igjen tenker mer positivt.

Se ellers litt om vennskap, depresjon og sorg i artikler under.

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Ungdom og sorg - en nyttig brosjyre

Forsiden på brosjyra "Ungdom og sorg".

Du er kanskje midt i ei vanskelig tid. Er en du er glad i død? Er familien din forandret fordi noen som står dere nær er alvorlig syk? Kanskje kjenner du noen som har fått livet sitt forandret av sykdom eller en ulykke?

Les mer

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

jente sorg (colourbox.com)

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

Les mer

Hvordan kan man komme gjennom sorgen?

Gutt sitter inntil et tre og gråter ( colourbox.com)

Mange har drivkraft til å se framover, til å få et bra liv og til å gjøre det de hadde planlagt. Det kan jo ikke bare være trist. Andre igjen takler sorgen på andre måter.

Les mer

Vennskap, både verdifullt og sårbart

Venner spiller gitar i en park sammen (colourbox.com)

Hvordan skal man få en god venn, hva er en god venn og hvordan holde på en god venn? Vennskap er viktig, og noen ganger litt vanskelig.

Les mer

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer


Kommentarer fra brukere Kommentarer


Du må fylle inn både navn og tekst for å sende inn skjemaet.

Legg inn en melding!

Obs! Ung.no svarer IKKE på spørsmål i kommentarfeltet. Send inn spørsmål på ung.no/oss

(Kommentaren blir synlig ved redaksjonens godkjenning. HTML-tagger fjernes)

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om tobakk? #2

Hvor er snus mest utbredt i verden?