Hopp til hovedinnholdet

jente, 16: sliter med tristhet og har selvmordstanker. Bor i beredskapshjem

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei:)Jeg har bodd på beredskapshjem nå i nesten 1år og når jeg flyttet fra mamma så ble livet mitt 10 ganger bedre. For noen uker siden bestemte jeg og lillesøsteren min for å bo hos mamma en stund som en slags mini-ferie for å se hvordan det gikk ann.D gikk ikke bra. Bare å være i samme rom som henne gjorde meg sur og lei meg.D var noen gode stunder såklart men jeg kjente at jeg var lei meg innvendig.På onsdag våknet jeg opp og følte meg helt død. Jeg følte meg motvillig til å gjøre alt jeg liker og sånn har jeg hatt det i nesten en uke nå.Jeg har ingenting som jeg elsker lenger.Jeg har vært så lei meg i det siste at feil jeg har gjort i fortiden har tatt meg igjen og jeg skammer meg så grådig over den jeg er.Jeg bor nå på beredskapshjemmet igjen men jeg sitter helt fast.Jeg tenker og selvmord for jeg føler at jeg ikke finner meg selv igjen. Alt jeg vet jeg elsker irriterer meg. Hva feiler det meg? MJeg er livredd.Jeg har lidd av OCD før, har sosial angst og er emosjonelt ustabil.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Tusen takk for at du tar kontakt med oss om det du sliter med. Det er vondt å høre hvordan du har det nå. Du har vært gjennom mye, med vansker hjemme og plassering i beredskapshjem. Det er helt normalt å reagere på slike påkjenninger, og det finnes god hjelp å få for deg. 

Selv om du fikk det bedre da du kom til beredskapshjemmet ditt, er det ikke så rart at du og søsteren din hadde lyst til å prøve å bo med mamma igjen. Dere hadde kanskje et lite håp om at det skulle gå bedre enn det gjorde, og da har man lov å bli skuffa og lei seg. Kanskje ble du innerst inne litt sint også?

Jeg har møtt flere unge som ikke kan bo med sine biologiske foreldre. Noen er triste fordi de ikke kan bo hjemme, noen skammer seg eller kjenner skyldfølelse, andre er sinte på foreldrene sine, og noen stenger litt av på følelsene slik at de ikke helt vet hva de føler. Da kan de fremstå likegyldig eller eller vanskelig å komme inn på, men mange ganger kan det henge sammen med en redsel for å bli skuffa igjen. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av dette, men hvis du vil kan du se denne korte filmen om hvordan opplevelsene våre henger sammen med hva vi føler.

Uansett hva du sliter med, skal du ikke trenge å skamme deg over den du er. Det er de voksne sitt ansvar å passe på at man har trygge rammer hjemme. Når dette ikke skjer er det aldri barna eller ungdommene sin feil.

Det er flott at du har et beredskapshjem som du virker å like, og kanskje ting går bedre for deg når du får det siste oppholdet med mamma litt på avstand. Hun er uansett din mor, og du kan få hjelp til å finne en måte å forholde deg til henne på som fungerer for deg. Har du en kontaktperson i barnevernet som du kan prate med om det? Eller klarer du å ta det opp i beredskapshjemmet ditt? Det er lurt å gjøre det, slik at du får sortert litt i alt det som skjer og det du føler nå.

Selv om det kanskje ikke merkes med en gang, så er det åpenhet som viser seg å hjelpe best. Og når man har det slik som du beskriver skal man ikke behøve å være alene om det.

Du spør helt sist i brevet ditt hva som feiler deg. Det virker som du reagerer på alle belastningene du har hatt i livet ditt i det siste, og det ville nok de fleste gjort i din situasjon. Det er ikke lett å svare deg nøyaktig uten å kjenne deg bedre, men hvis du oppsøker helsepersonell vil du ha rett på en mer grundig vurdering av dine vansker. Du beskriver mange ting som minner om symptomer på depresjon. Du kan se om du kjenner deg igjen i det, du finner god informasjon om depresjon her.

Du sier du har selvmordstanker, og det er viktig at du forteller dette til noen så snart som mulig slik at du slipper å håndtere dette alene. Det er tryggest at noen vet at du har slike tanker, les mer om det på denne siden.

Hvis du ikke vet hvem du kan prate med, kan du gå innom helsesøster på skolen din, fastlegen din eller det som heter helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i. Hvis du vil snakke helt anonymt med noen kan du ringe til hjelpetelefonen på nummer 116 123, det er en gratis og døgnåpen tjeneste. Du kan også ringe gratis til alarmtelefonen på 116 111.

Du er god til å beskrive dine tanker og følelser i det du skriver til oss, og det gir deg en fordel hvis du skal søke hjelp. Det å klare å sette ord på hvordan man har det inni seg gjør at andre lettere kan forstå og hjelpe deg.

Mange jeg har møtt sier at de gruet seg veldig til å snakke om vanskene sine først, men de aller fleste forteller at de er lettet og kjenner seg mindre alene etter å ha åpnet seg for noen. 

Jeg legger noen artikler nedenfor, der kan du finne mer informasjon og tips som kan være til nytte. Ikke vær redd for å be om hjelp, du fortjener noen som kan gi deg støtte og følge deg opp etter alt du har vært gjennom. 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre og jeg håper at du finner en god person å prate med!

hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Kaos i hodet og følelser som koker?

Frustrert og lei gutt (colourbox.com)

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

Les mer

Hvordan takle en ubehagelig opplevelse

Jente med lukkede øyne (colourbox.com)

Mange som har opplevd noe vondt får en uro i kroppen i ettertid. Kroppens alarmberedskap fortsetter utover den kritiske situasjonen, og det er vanskelig å roe seg ned igjen. Det er heller ikke uvanlig å kjenne på uro og stress i kroppen uten å ha opplevd noe traumatisk. Her er gode råd.

Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi

Les mer

- Jeg sliter med foreldrene mine, hvordan kan jeg få de til å forstå?

Gutt tenker (colourbox.com)

Følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg, har du sikkert hatt. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Hvordan skal du få dem til å forstå deg?

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser