Hopp til hovedinnholdet

Jeg vil ikke skade meg, men kjenner en trang til å gjøre det.

Jente 14 år
 

Spørsmål

Jeg har depresjon og angst, det er veldig vanskelig og vondt. For en stund siden kuttet jeg meg, mamma og pappa fikk vite det(de er skilte) Etter en stund gjorde jeg det igjen og ville ikke si det, men mamma fant ut av det. I går begynte jeg å slå meg selv i hodet og i friminuttet slo jeg hodet i murveggen. Jeg vil ikke gjøre det, men etter den første gangen har jeg fått mange tvangstanker om å gjøre det igjen, noe jeg har gjort. Sier ikke noe til noen om at jeg gjør det nå. Skal starte å snakke med noen på bup, så jeg får hjelp, men tvangen til å skade meg selv er så stor. Foreldrene mine er veldig fortvilet og vær gang selv om jeg ikke har kuttet meg tror de at jeg har gjort det fordi jeg har et sår. Selve angsten og depresjonen er ille nok. Har skrevet til dere før og er så takknemlig for svarene. Takk

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du tar kontakt med ung.no. Det er godt å høre at du opplever støtte i svarene du har fått fra oss. Det høres ut som det ikke er lett å være deg nå. 

Du skriver at du skader deg selv og at du ikke vil gjøre det, men kjenner en trang til gjøre det. Det er du ikke alene om å kjenne på. Jeg har truffet flere ungdommer som har sagt at de ikke klarer å slutte og at de på en måte føler at de trenger selvskadingen. Det er slik at man tenker på selvskading som en måte å takle sterk indre smerte på. Ofte kan det være slik; Hvis du ikke skader deg, så vet du kanskje ikke hva annet du skal gjøre med det som gjør så vondt. Kjenner du deg igjen?

Vi har funnet ut at det som hjelper mot selvskading, er å prate med noen som forstår, og sammen klare å sette ord på det som er vondt. Det er viktig at du snakker med noen om dette. Det er veldig fint å høre at du vil få videre hjelp av BUP. Mulig det er en stund til - det er jo ofte litt ventetid der. Så i mellomtiden; Kan du snakke med foreldrene dine om hvor vanskelig du har det nå? Du skriver at de er fortvilet, det er klart. De har jo en datter som strever. Det er jo ikke alltid like enkelt å vite hva som er riktig å si og gjøre. Hverken for deg eller foreldrene dine. Heldigvis finnes det mange gode muligheter til å få hjelp til det når dere får hjelp på BUP. Dersom du synes det er veldig vanskelig å snakke med foreldrene dine, så vil jeg råde deg til å snakke med helsesøster eller sosiallærer på skolen din. 

Jeg legger ved noen artikler, som jeg tror kan være fint for deg å lese. 

Ta godt vare på deg selv!

Vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvskading

Gutt lei seg

Det finnes mange myter om selvskading og om folk som selvskader. Grunnen til mytene er at så mange som egentlig ikke har peiling, tror at de har peiling.

Les mer

Selvskading - sett ord på det

Trist jente (colourbox.com)

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om, men åpenhet er ofte det beste.

Les mer

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting!

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Er det vanskelig å snakke med foreldrene dine om personlige ting? Åpenhet og tillit vil alltid lønne seg i det lange løp, og husk at foreldre ikke alltid er like håpløse som du tror, og ofte kan hjelpe deg om du trenger det.

Les mer

Lær å takle vanskelige situasjoner og vonde følelser

Du kan lære deg metoder for å takle vanskelige situasjoner. Om du lærer deg å ta bedre styring over tankene dine, kan du få kontroll over hva du skal gjøre når følelsene er sterke eller vonde.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser