Hopp til hovedinnholdet

Hva kan jeg gjøre for å stoppe å bry meg om alt?

Jente 17 år
 

Spørsmål

hei, jeg fyttet fra hjemmet mitt for over et halvt år siden. jeg har hatt det vanskelig siden da, jeg får ikke fred siden rommet mitt er i kjøkkenet med en skyvedør, det er så lite og er oppi mamma og pappa hele tiden. jeg kan høre alt, pluss at familien min har forandret seg, forventer merav meg, alltid mase. det første halv året dro jeg til kjæresten min hver dag fordi jeg ikke orket hjemmet, etterhvert ble han lei og vi stoppet å gå sammen i ukedagene. jeg har ei veninne som ikke helt orker å finne på noe i ukedagene. itillegg blir jeg lei meg av alt, bare kjæresten sier vi ikke kan gå sammen. jeg er bare så lei av å alltid grine og være lei meg, jeg er lei av å være svak og bry meg så mye. hva kan jeg gjøre for å stoppe å bry meg? stoppe å bry meg om alt.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Og beklager at det har tatt litt tid å få svar. Det er trist å høre at du er så mye lei deg om dagen. Du beskriver en vanskelig situasjon, der de du har nære deg i livet ditt ikke er så lette å forholde seg til nå for tiden.

Du forteller at familien din forventer mer av deg nå enn før, og at du føler de har forandret seg og maser mer. På en måte er dette en naturlig utvikling, ettersom du er eldre og dermed kan bidra mer. Mange ungdommer opplever at sin rolle i familien endrer seg etterhvert som de blir eldre. De må hjelpe til mer, de blir sett på som en ung voksen mer enn et barn. 

Og - som du skriver selv - på samme tid kan man bli mer og mer irritert på foreldrene sine, fordi man begynner å løsrive seg og å gjøre seg klar for et liv utenfor hjemmet. Følelsen av avstand, irritasjon over det foreldre sier og gjør - dette er nødvendige og på et vis nyttige følelser, som sakte forbereder oss på å ville klare oss selv og komme ut i verden. Så at du ikke trives med foreldrene dine nå, det er egentlig naturlig! Og - det kommer trolig til å endre seg etter hvert som tiden går, når du er i andre faser av livet ditt. Det er ikke slik at du alltid vil føle på dette, det kan jeg trøste deg med. Og ganske sikkert tror jeg foreldrene dine skjønner ditt behov for avstand og ro, dersom du forteller dem det. Jeg tror ikke de nødvendigvis føler seg støtt av det, dersom du snakker med dem om at du trenger mer privatliv. De skjønner det kanskje bare ikke hvis du ikke sier noe til dem. Snakk med dem om det du trenger! Finnes det for eksempel andre rom i huset som kunne blitt ditt soverom istedenfor? Så slipper du å ha dem så tett på hele tiden.

Og tenk over: Er det noen fine stunder dere har hatt sammen i det siste som du kan komme på? Hva er annerledes da? Kanskje det kan endre seg litt, kanskje de maser mindre om dere også gjør noe hyggelig sammen? Jeg er sikker på at de vil sette pris på dette! Selv om det kan virke som de ikke bryr seg, gjør de nok det om du bare tar deg tid til å prate med dem om hvordan du har det hjemme. Jeg syns dette er en bedre løsning enn at du skulle stoppe å bry deg! Da vil du nok føle deg ennå mer ensom, og ennå mer trist. Det høres ikke ut som om du egentlig vil stoppe å bry deg, ettersom du skriver inn hit. 

Så når du spør "hvordan kan jeg stoppe å bry meg?", har jeg lyst til å oversette det til "jeg har det ikke så bra nå, jeg ønsker å få det bedre, hvordan kan jeg hjelpe meg selv?" Jeg syns du bør lese denne fine artikkelen vi har laget. Den handler om hvordan man kan hjelpe seg selv når livet er vanskelig. Den handler om hvordan det vi tenker påvirker det vi føler. Jeg tror du vil lære noe av den. I tillegg håper jeg du får det bedre med kjæresten og venninnen din i tiden som kommer. Trolig går det i bølger også for dem. Og det at din venninne ikke alltid orker å være sammen med deg i ukedagene handler nok mer om hennes behov enn om at det er noe galt med deg. Kanskje er hun også sliten og lei, og har ikke overskudd. Kanskje trenger hun deg å snakke med? Spør henne hva som gjør at hun ikke orker, si at du er der for henne og at du vil vite hvordan hun har det.

Husk, at det å bry seg er egentlig en styrke, ikke en svakhet. Selv om du er trist akkurat nå, betyr ikke det at du ikke er en sterk person. Jeg syns du er modig som tør å sette ord på at noe er vanskelig.

Jeg håper ting blir bedre for deg snart. Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Enkle råd når livet er vanskelig

Gutt ser alvorlig ut (colourbox.com)

Hverdagen går opp og ned for de fleste. Den består av både gode og vonde opplevelser som får deg til å føle deg bra eller mindre bra. Hvis du føler deg nedfor, mislykket, redd, sint eller har andre negative følelser som dominerer over tid, er det viktig å huske på at det er mulig å snu dette.

Les mer

Ikke så gode venner lenger?

Venninner (colourbox.com)

Har bestevennen din begynt på en ny skole? Eller har dere så forskjellige interesser at dere ikke lenger har noe å snakke om? Fortvil ikke. Du kan redde vennskapet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser