Hopp til hovedinnholdet

Jeg har en stund nå, ca. 2-3 år, slitt med dårlig selvbilde, selvskading osv. Jeg er redd for hva jeg selv kan finne på, men vet ikke hvordan å få hjelp. Jeg føler at jeg bare er til bry for alle, og at ingen er interessert i å høre på meg.

Jente 18 år
 

Spørsmål

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger! Jeg har en stund nå, ca. 2-3 år, slitt med dårlig selvbilde, selvskading osv. Jeg gikk til psykolog 1 år, men ble 18 og kunne ikke gå til bup lenger. Etter det ble jeg mer eller mindre alene, før jeg tok kontakt med en psykiatrisk sykepleier som jobber på skolen. Jeg har også nå snakket med moren min om psykolog, noe som var utrolig vanskelig, ettersom jeg aldri snakker med henne om mer enn hverdagslige ting. Men jeg føler verken de på skolen eller moren min tar meg seriøst lenger, som om det bare er "tull" som faren min også har sagt til meg. Men nå den siste uka har ting blitt verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og har aldri følt det slik før. Jeg klarer ikke å gå en dag uten å gråte 2-3 ganger, og kan gråte så mye at jeg blir tung i pusten og kvalm. Jeg er redd for hva jeg selv kan finne på, men vet ikke hvordan å få hjelp. Jeg føler at jeg bare er til bry for alle, og at ingen er interessert i å høre på meg.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 18

Takk for at du skriver til oss i denne vanskelige perioden du er inne i. Det høres ut som at du er fortvilet og har det fryktelig vondt nå. 

Du skriver at du har slitt med dårlig selvbilde og selvskading de siste 2-3 årene. Slik jeg forstår det du skriver så opplevde du at å gå til psykolog hjalp deg det året du gikk på BUP. Er det noe du lærte i forbindelse med dete behandlingsforløpet som du kan bruke til å hjelpe deg selv med nå?

I etterkant av at du har fyllt 18 år så beskriver du at du har kjent deg etterlatt. Du har likevel klart å ta kontakt med en psykiatrisk sykepleier som jobber på på skolen din, og det er bra. Samtidig skriver du at du opplever og ikke bli tatt på alvor av denne sykepleieren eller av foreldrene dine. Dette har blitt ekstra belastende for deg de siste ukene, hvor du har begynt å gråte mer og er redd for hva du kan finne på å gjøre nå som du er så langt nede. Du kjenner at du er til bry for alle.

Det er ikke godt å ha det slik du har det nå. Jeg synes imidlertid at det er veldig fint å lese at du ønsker hjelp, og at du på denne måten ønsker å få det bedre. Det fins mye god hjelp å få for det du strever med, selv om det nå kjennes tungt og at du ikke opplever å få støtte fra de rundt deg.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din. Fastleger er vante til å lytte til ungdom som strever, og er en nøkkelperson som enten kan tilby deg samtaler selv eller hjelpe deg med å henvise deg videre i systemet. Etter at man har fyllt 18 år, blir man henvist til polikilinisk behandling på et Distriktspsykiatrisk senter/DPS. Jeg vil oppmuntre deg til å fortelle fastlegen din om hvordan du har det, og informere denne om at du syntes det hjalp deg å gå til psykolog da du var yngre. Det er bare positivt at du har et tidlige behandlingsforløp bak deg som du har hatt nytte av. Det er også en mulighet å ringe gratis til Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Der kan du snakke anonymt om det du strever med, og få råd til hvordan du kan komme deg videre. 

Jeg håper at du fant dette svaret nyttig. Jeg legger ved en artikkel om depresjon, og en artikkel om DPS som du også kan lese.

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Over 18 med psykiske problemer?

Jente hos legen (colourbox.com)

Det er hjelp å få ved psykiske problemer. Kontakt skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom, fastlegen eller Psykisk helsetjeneste i kommunen. De kan gi deg samtalehjelp og/eller henvise deg til DPS eller annen psykolog.

Les mer

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser