Hopp til hovedinnholdet

Sliter med en del spiseforstyrrelsessymptomer. Lurer på hvordan få bedre selvbilde.

Jente 14 år
 

Spørsmål

I ca et år har jeg av og på slitt med anoreksi. Før sommeren i fjor begynte det, men da kun periodevis( 3 ganger). Jeg sultet meg og trente, og så sprakk jeg men tenkte ikke på d, hadde det egentlig bra med meg selv het til for ca 5 uker siden. Helt siden da har jeg spist ingenting til frokost og lunsj, kanskje en liten porsjon middag eller en banan i løpet av en hel dag. På det verste har jeg spist kun dette i løpet av kanskje 3 dager. Innser at dette ikke er sunt, men jeg føler meg så bra når jeg føler meg tynn. Selv om jeg får 5'ere og 6'ere, er god i fotball, snill med andre er det ikke godt nok. Jeg føler en stor mestringsfølelse når jeg ikke spiser, samtidig trener hardt ( hver dag), ser vekten går nedover og bein på kroppen bli mer og mer synlige. Men problemet er at i helgene sprekker jeg, og spiser frokost og lunsj og middag og godteri. Jeg føler meg elendig etter det.Men på søndagen er det på'an igjen. Jeg er 173 cm og 56.4 kg. Hvordan kan jeg få et normalt selvbilde igjen?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

For å få bedre selvbilde tenker jeg at du må jobbe med å være glad i deg selv med den kroppen du har. Og for å klare det må du lære deg å ikke fokusere så mye på mat, vekt og kropp som jeg leser at du gjør i dag.

Jeg vet ikke om du oppfyller kriteriene til Anoreksi, og jeg kan heller ikke diagnostisere deg her over nettet. Men jeg leser her at du sliter med en del symptomer som er forenlig med en spiseforstyrrelse under utvikling. Det er derfor veldig viktig at du får hjelp slik at det du sliter med i dag i forhold til mat, kropp og vekt ikke får muligheten til å utvikle seg til det verre for deg.

For enkelhets skyld deler vi spiseforstyrrelser opp i tre forskjellige typer; anoreksi, bulimi og tvangsspising. Men den enkeltes erfaringer kan ikke alltid bare plasseres i en kategori, da spisemønsteret hos en person kan forandre seg over ulike perioder. Noen går derfor gjennom alle varianter matmisbruk i forskjellig rekkefølge, mens andre lever med en form for misbruk hele tiden. En del har også kombinasjoner med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser.

Jeg skal fortelle deg litt her om anoreksi da jeg tror at det er det du kan være i ferd med å utvikle. Anoreksi er et gresk ord som direkte oversatt betyr "uten appetitt". Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Det hender også at man får overspisingskick og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

Anoreksi er ikke en fysisk sykdom, men en psykisk lidelse der man vegrer seg mot å innta mat. Det viser seg at mange jenter med anoreksi faktisk har ganske god appetitt. Det som imidlertid er felles, er at de alle sammen søker seg mot tynnhet og at de frykter mat. Dette er en farlig utvikling. For etter hvert som tiden går, kan de miste hele kontrollen over sine tanker og følelser når det gjelder kropp og ernæring.

De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser man stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes på dette området.

En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Selv om man tilsynelatende ikke er sulten, er man ofte desperat etter mat. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett", som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.

Jeg tror at du har behov for å lære deg å spise mye mer enn hva du gjør i dag, og jeg er helt sikker på at du ikke har noe behov for å slanke deg. Det jeg vil presisere til deg er at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og mange klarer ikke å stoppe slankingen og mange utvikler en spiseforstyrrelse.

Jeg er sikker på at slankingen og vektnedgangen gir deg en opplevelse av både kontroll og mestring. Dette er veldig vanlig i "spiseforstyrrelsens verden". De fleste som sliter med overopptatthet av mat og spising, slik jeg forstår at du gjør, sliter også med at de ikke tenker at de er gode eller flinke nok. Dette heter på fagspråket "lav selvfølelse". Jeg vet ikke så mye om deg men jeg vet at de fleste som sliter med en spiseforstyrrelse sliter med mange negative tanker om seg selv, og hvor de bruker slanking og/eller overopptatthet av mat, kropp og vekt for å ha en "arena" hvor man kan føle mestring.

Ut fra det jeg leser her om deg så tenker jeg at du trenger hjelp til å lære deg å spise normalt, slutte med slankingen og lære deg å være glad i deg selv for den personen du er med den kroppen du har. Men dette tror jeg at du trenger hjelp til, og mitt råd til deg er derfor at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp. Snakk med dine foreldre og/eller med helsesøster på skolen der du går. Du kan også ta kontakt med helsestasjon for barn og unge.

Skaff deg hjelp slik at det du sliter med i dag ikke får utvikle seg til det verre for deg! Du har ikke noe behov for å slanke deg da du allerede er lavvektig i dag! Mitt viktigste budskap til deg er derfor at du prøver å spise regelmessige måltider, unngår å tenke slanking og sørger for at du ikke går ned i vekt. I "spiseforstyrrelsens verden" er det faktisk slik at "mat er medisin", og det er denne medisinen du trenger. Du trenger å lære deg å spise 4 faste måltider pr dag og med en inntak som er nok for deg slik at du kan opprettholde en sunn vekt for deg.

Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. Du kan også ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tror du kan ha nytte av å kikke litt på.

 

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Har jeg en spiseforstyrrelse?

Jente ved toalett ser på vekt (www.colourbox.com)

Grensen for når et anstrengt forhold til mat og kropp går over i en spiseforstyrrelse er glidende. Lurer du på om du er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse, kan du få noen svar som er til hjelp i denne artikkelen.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser