Hopp til hovedinnholdet

Når noen kommer litt for tett innpå meg, eller jeg har hatt det bra en liten stund, så dytter jeg de unna eller gjør meg uvenner med vennene mine med vilje, bare for å ha det jævlig og vondt med meg selv. Hvordan jeg kan slutte med det?

Jente 20 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg er forferdelig flink til å ødelegge for meg selv. Når noen kommer litt for tett innpå meg, eller jeg har hatt det bra en liten stund, så dytter jeg de unna eller gjør meg uvenner med vennene mine med vilje, bare for å ha det jævlig og vondt med meg selv. Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan man slutter med det, for jeg har holdt på sånn så lenge jeg kan huske. Jeg graver dypere i spørsmål jeg egentlig ikke vil ha svar på når det gjelder kjærestens ekser, for eksempel. Og hvis vi har hatt en bra dag, eller jeg merker at jeg åpner meg litt for mye, så lukker jeg det ved å dytte han unna (psykisk), isolere meg selv, se på ting som kan skade meg litt til, bare fordi jeg er vettskremt av at noen skal komme nær og såre meg. Det er ikke bare skadelig for meg, men også for han, vil jeg tro. Selv om han er en klippe. Spørsmålet er vel egentlig hvordan jeg kan slutte med det? Og spesielt det med å grave i fortiden når det bare er skadelig for meg å vite.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 20,

Takk for at du vil skrive inn til oss og dele hva du strever med. Jeg synes du har noen gode observasjoner om hvordan du blir når du blir utrygg, og jeg synes du er modig som nå ønsker å gjøre noe med de dysfunksjonelle samspillene du står i. 

Du forteller at du er så redd for å bli såret at du skyver dine nærmeste bort fra deg når du føler de kommer for tett på deg. Dette gjelder både overfor venner og kjærester. Du skriver at du går aktivt inn for å bli uvenner med venner og kjærester, spør etter svar du egentlig ikke ønsker svar på og isolerer deg de dagene du kjenner at du har åpnet deg litt for mye eller hatt ekstra bra dager.

For noen kan det å være så redd for å bli såret føre til at man heller påtar seg rollen å såre og/eller avvise andre. Det er lettere å avslutte et vennskap eller et forhold, enn å måtte konfrontere frykten sin for å bli såret. Det kjennes tryggere å grave i kjærestens historikk med eksene sine fordi da har man en god grunn til å trekke seg unna, heller enn å komme nærmere hverandre etter å ha delt en hyggelig dag sammen. 

Du ønsker nå å gjøre noe annerledes enn det du pleier å gjøre. Du ønsker å slutte med å grave i din kjærestes tidligere kjærlighetsliv, da du tenker at det skader både deg og din kjæreste. Jeg er glad for å lese at du har motivasjon for å endre på dette. Jeg er enig med deg om at dette er lite hensiktsmessige samtaler å ha med kjæresten sin. Denne motivasjonen er første skritt i riktig retning, og det første skrittet er dermed allerede tatt! Hva var det som avgjorde at du ville gjøre noe med dette? Var det en endring i deg selv? Var det noe konkret som skjedde, eller noe noen sa? Hva var avgjørende for at du nå tenkte at du er verdt noe bedre enn å avvise andre? At du er verdt trygge vennskap og kjæresteforhold? Kanskje du kan få noen svar som kan være nyttige og gode for deg ved å reflektere over disse spørsmålene?

Når man er så redd for å bli såret at man gjør alt for ikke å stille seg selv i den situasjonen, så får man heller ingen andre impulser eller innspill på hva som kunne ha skjedd annet enn sine egne angstfulle tanker. På denne måten får man aldri motbevist at man enten; ikke blir såret av de som er en nære, eller to tåler å bli såret. Det å være i relasjon med andre kommer nemlig med en slik risiko, selv om den ikke er så høy som du er redd for at den skal være. Du må rett og slett jobbe med å tåle uvissheten i å være i en relasjon der du er redd for å bli såret. Selv om dette sikkert høres veldig vanskelig ut, er dette en mulighet for enorm personlig vekst for deg. 

Jeg vil anbefale deg å snakke med kjæresten din, eller en av vennene dine, om din frykt for å bli såret. La han ta del i hva som beveger seg inni deg når du spør og graver om detaljer fra hans tid med ekskjærestene sine. Fortell han at dette dreier seg om en måte for deg å legitimere avstand på, eller andre funksjoner denne utspørringen har. På denne måten åpner du opp for å fortelle om din utrygghet og både du og kjæresten din kan få mulighet til å jobbe med hva som kan trygge deg i en slik situasjon før den utarter seg. Kanskje kan kjæresten din hjelpe deg med å påminne deg neste gang du begynner å spørre han om ekskjærestene hans, at dette er ditt gamle og utrygge måte å relatere deg til ham på? Og oppmuntre deg til heller å fokusere på hva som er godt mellom dere to her og nå? Kanskje han kan gjøre eller si noe som kan trygge deg? For eksempel at han nå forstår at du begynner å kjenne deg utrygg, men at han ikke har planer om å såre deg. Det er opp til dere å finne gode løsninger som fungerer for dere som par.

Slike samtaler kan ha mange positive ringvirkninger. Dette kan være med på å gi deg en bedre selvfølelse, og det kan være med på å bygge en trygt og sunn relasjon mellom deg og din kjæreste. 

Jeg håper at du synes dette har vært nyttig å lese, og at du har fått noen gode innspill på hva du kan gjøre for å bryte det mønsteret du er inne i. Du er verdt å få det bedre med vennene og kjæresten din, jeg er sikker på at de ønsker det samme for deg.

Jeg legger helt til slutt ved en artikkel om selvfølelse og selvtillit som du kan lese på egen hånd.

Jeg ønsker deg lykke til videre med vennskap og kjæreste og ikke minst deg selv.

Med vennlig hilsen psykologen

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser