Hopp til hovedinnholdet
Jente 15 år
 

Spørsmål
Hei.. Jeg er så usikker på meg selv, hele tiden.. tenker bare negativt, hvis jeg får komplimanger så klarer jeg alltid på 1000 grunner at det ikke er sannt.
Folk sier at jeg er pen..osv.. men hver gang jeg ser i speilet så ser jeg ikke noe bra noe! alltid ett eller annet.
Hørt når man begynner å respektere sin egen kropp så er man ett godt stykke på vei, jeg gjorde det ei lita periode.. men så kom jeg i d derre ungdom slappheten og jeg føler meg bare lubben og stygg, kvisene kommer på de styggeste stedene, og ansiktet mitt er ikke noe pent! jeg er bitta lita, og lubben, hvor bedre kan det bli lissom? kan ikke skryte av de lange pene beinene mine eller noe.. ser bare ut som en potet.
jeg er bare så utrolig ikke glad i meg selv, men jeg vil så gjerne.. men hele tiden er det ett eller annet som får meg til å føle meg dum..eller noe.. har så synsykt pene venninner som får alle guttene, hun ene er til og med modell, så kommer jeg der. føler meg så uvell...
Prøver å bare skjule min usikkerhet.. ingen syns jo det er noe sjarmenerde, tror jeg klarer å skjule det .... begynner å spise ganske lite for tiden og lever på te..
det er jo ikke noe bra.. ! vil bare bli kvitt den usikkerheten, vil prøve noen forvandlinger, gjør det med håret.. uansett.. det går ikke vekk... den miss følelsen jeg får når jeg ser på meg selv.
jeg vet at man ikke skal sammenligne seg med andre,men det er jo helt umulig når de svermer rundt deg hver dag.!
Også når vi er på familie middag så sitter familien min å snakker om mi store søstra mi om : hvor god hun er i den kampsporten, at hun har blitt så utrolig flink på skolen, den nye kjæresten. Meg.. meg hopper de over.. før kunne de i hvertfall si : hun går på svømming.
Nå.. er det : *ingenting*
Føler meg ikke alltid like bra da nei!, når ikke de en gang har noe speiselt bra å si om meg.
Har prøvd å snakke me mi store søster og venninnene mine, men ingenting hjelper...
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei igjen. Den første setningen din "jeg er så usikker på meg selv, hele tiden" tror jeg kunne vært underskrevet av mellom 80 og 90 % av alle ungdommer mellom 13 - 20, selv om de, som du, "forsøker å skjule det".
Ja du har rett i at når man begynner å respektere seg selv får man det bedre. Her skal du få en øvelse jeg har fått av en ung jente: Hun sa til seg selv når hun så seg i speilet: Dette er meg. Jeg er takknemlig for at jeg er sunn og frisk. Takk kroppen min! Noen ganger sto hun foran speilet og tok på og roste armene, andre ganger puppene, noen ganger beina osv. Og hun gjorde det alltid før hun skulle ut. Hun påsto at det ga henne mer selvtillit og bedre humør. Du kan jo prøve hvis du vil? Alle de negative tankene er akkurat som et skittent gulv å gå på. Og de trenger å bli vasket ut! Og det gjør du ved å bli mer fornøyd med den du er. Det er hun du ser i speilet hver dag du skal leve med resten av livet. Begynn å se på speilbilde som bestevenninna di. Oppmuntre henne når du kan.
Jeg forstår at du blir lei deg når familien bare ser din storesøster, når du blir usynlig for dem. Det er tankeløst og trist. Kanskje du skulle skrive et brev til de det gjelder og fortelle hvor vondt det gjør å være usynlig? Kanskje er det nettopp det de trenger for at du skal bli synlig, slik at de kan stoppe tankeløsheten sin, at du sier det gjør vondt?
Lykke til med å være akkurat slik du er, du er unik. Det finns ingen som deg.
Med vennlig hilsen
familieterapeuten/ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Kjønnsidentitet
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om kjønnsidentitet


Quiz: Hva vet du om dine rettigheter på skolen og der du bor?

Hvor finner du offentlig og kvalitetssikret informasjon tilpasset deg som er ungdom?