Hopp til hovedinnholdet

Hei! Jeg tenker mye på døden, hva som skjer etter døden, hvorfor vi lever osv. Jeg kan bli veldig redd og begynner å gråter. Er redd for at noen jeg er glad i skal dø. Det er kjempeslitsomt, men får ikke tankene ut av hodet og et ikke hva jeg skal gjøre?

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg tenker veldig mye på døden, hva som skjer etter døden, hvorfor jeg lever osv. Noen ganger blir jeg veldig redd og begynner å gråte. Det er liksom i tankene mine hele tiden, selvom jeg tenker på andre ting. Det er veldig slitsomt og jeg blir lei meg og redd for at noen jeg er glad i skal dø. Jeg tenker liksom at hva er vitsen med å leve hvis man skal dø uansett? Har begynt å tenke veldig mye på dette i det siste, jeg elsker jo egentlig verden og det å leve. Jeg blir sliten og tydelig vis sur og irritert av dette. Vennene mine lurte på hvorfor jeg var så sur for noen dager siden, jeg er ikke sur jeg er bare redd( det sa jeg ikke). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Går det over? Eller nå jeg leve med å bere redd og engstelig resten av livet? Vil ikke det! Det er kjempeslitsomt, men jeg får ikke disse tankene ut av hodet! Tusen takk på forhånd!

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Så fint at du skriver til oss!

Jeg skjønner at det er kjempeslitsomt og vondt å gå rundt å tenke på døden og å være redd mesteparten av tiden. Det er helt naturlig at dette tar mye av kreftene dine.

Det er ikke uvanlig at ungdommer opplever perioder hvor man tenker mye på døden og leter etter meningen med livet.

Ungdomstiden er en sårbar alder hvor mye skjer med både kropp, tanker og følelser. Man har heller ikke å mye erfaringer med å skulle håndtere alt som skjer.

Samtidig er det daglig mange inntrykk i media som handler om ulykker, krig, terror, sykdom og død. Dette skaper ofte frykt, fordi man ikke kan kontrollere alt som skjer rundt seg.

Da er det lett bli redd for de man er glad i og å begynne å frykte det som kan skje, selv om det er lite sannsynlig at det skjer.

Det er fint å høre at du egentlig elsker verden, og det å leve. Det er sånn det skal være. Det sier meg også at du har mye å leve for.

Du skal ikke være redd for at du vil måtte ha det slik. Det går nok over, men det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det.

Kan du snakke med foreldrene dine eller er det andre i familien din som er gode å prate med? Å få snakke om tankene og følelsene sine og kanskje få gråte litt, sammen med noen man stoler på og som prøver å forstå, er veldig god hjelp.

Jeg vil ellers råde deg til å snakke med helsesøster. Hun er vant til å snakke med ungdommer som går med slitsomme tanker. 

Hun kan også lære deg hvordan du kan finne de positive tankene og la dem få større plass enn de negative tankene som lett dukker opp, slik at du føler deg bedre. 

Vær ellers mye med familie og venner. Gjør ting du liker å holde på med. Vær fysisk aktiv og sørg for regelmessig søvn og måltider. Skjerm deg også litt for alle inntrykk i TV/media.

Jeg legger også ved noen artikler, som jeg anbefaler deg å lese.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen helsesøster.

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Puberteten - hva skjer?

Gutt tenker (colourbox.com)

Hormonene bobler i kroppen - kroppen er ikke lenger den samme og følelsene svinger. Hva skjer?

Les mer

Kaos i hodet og følelser som koker?

Frustrert og lei gutt (colourbox.com)

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

Les mer

Jenter og puberteten

Jente i undertøy (colourbox.com)

Når starter det og hva skjer? Mange lurer. En gang mellom 9 og 15 år starter det for jenter. Men det er store forskjeller.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser