Hopp til hovedinnholdet

Føler meg fortapt, som om jeg allerede har gitt opp på livet, kan liksom ikke se noen fremtid for meg selv. 

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei. I slutten av niende begynte jeg å gå til helsesøsteren på skolen fordi jeg har problemer med det sosiale og både selvtilliten og selvfølelsen min. Nå som jeg har begynt i tiende har jeg sluttet å gå til helsesøsteren fordi jeg aldri følte at jeg fikk formidlet det jeg ønsket, fordi det å snakke med noen om følelsene mine er så utrolig nytt for meg. Jeg er vant med å bare holde alt sammen inni meg. Hver gang jeg prøvde å snakke med henne begynte jeg bare å gråte, noe jeg hater fordi det får meg til å føle meg så svak og patetisk. Det jeg lurer på er vel egentlig hva jeg burde gjøre. Jeg føler ikke at jeg kan snakke med noen lenger og alt er så mye akkurat nå. Jeg må få gode karakterer, velge skole og linje og ser bare ikke poenget lenger. Føler meg fortapt, som om jeg allerede har gitt opp på livet, kan liksom ikke se noen fremtid for meg selv. Jeg har bare lyst til å legge meg ned å gråte. I tillegg får jeg ofte selvmordstanker når jeg blir mest stresset eller redd.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei, og takk for t du skriver til ung.no!
 

Det høres fryktelig trist ut å føle seg fortapt og ikke klare å se noen fremtid for seg selv. Du må ikke gi opp! Selv om du føler det håpløst og vanskelig nå, er jeg sikker på at det vil bli bedre for deg!

Jeg synes du skal fortsette å snakke med helsesøster. Du skriver at du ikke får formidlet det du vil når du er der, og at du bare gråter. Du kan for eksempel vise det du har skrevet her til helsesøster. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon, og det er mye lettere for deg å få frem det du faktisk ønsker.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Gjerne skriftlig. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Håper dette svaret gjør at du gir det nok et forsøk!!

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesøster

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer

Dette kan du snakke med en helsesykepleier om

Helsesykepleier

Helsesykepleiere kan svare på spørsmål om kropp og helse, pubertet, sex- og samliv, problemer med venner eller familie, vanskelige tanker og følelser, bekymringer, livvstilsproblemer og annet.

Les mer

Depresjon og selvmordstanker, hva kan du gjøre?

13 ting du må vite (nrk.no)

Livet kan være skikkelig dritt av og til, kanskje spesielt for ungdom. Newton har laga en film om dette, med 13 ting du bør vite om depresjon og vanskelige følelser.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser