Hopp til hovedinnholdet

Er redd for alt.....er redd for ikke å bli trodd

Jente 17 år
 

Spørsmål
Nå er jeg drittlei livet! Serriøst!

Jeg har prøvd og ta livet tre ganger, første gangen ble jeg gjennopplivet, da kastet jeg meg i ei elv med STRI strøm og store steiner. Men en fisker plukka meg opp og reddet livet mitt. Andre gangen stilte jeg meg på jernbana, toget var 10 minutter forsinket og purken kom og plukka meg opp. Siste gangen stakk jeg en kniv rett ved siden av hjertet, men klarte jo selvfølgelig og bomme. For det eneste jeg lykkes med er og mislykkes!

Jeg har vært inn og ut av psykriatisk.. Men jeg klarer ikke og snakke. Og om jeg snakker klarer jeg ikke og være ærlig. Jeg bare lyger, og lurer meg unna ved og sakte bli bedre og bedre... Jo mer jeg smiler og jo mer energi jeg bruker på og late glad, jo mer tenker jeg på hvordan jeg gjør det neste gang. Idag slapp jeg ut etter forige forsøk. Det som er sant er att jeg bare vil ta livet mitt.. Denne gangen vil jeg sette en stor overdose langt oppe i fjellet.

Alt er klart, jeg har ordnet med en gammel skole kompis og få tak i noe greier... Men for første gang i livet mitt er det todelt. Nå når jeg var innlagt fikk jeg ei vanvittig god vennine. Den første vennina jeg noen sinne gang har hatt. Vi kan snakke om alt, og hun gir meg virkelig håp. Men hun er enda innlagt, og jeg er redd hun skal glemme meg slik som alle gjør. Jeg er redd for og tilpasse meg ett normalt liv, og jeg vil virkelig bare ha fred...

Jeg klarer ikke og ta kontakt med "ekte" mennesker. Dere er jo ekte dere også, men dere kan ikke gjøre mer enn og gi meg ett pusj. Jeg kunne ønske det fantes fullstendige behandlingsmetoder over nett... For jeg er så redd for og bli skuffet. Hadde jeg kunnet vært anonym og psykologen anonym hadde jeg sluppet og vært redd for og bli skuffet. Jeg vet ikke.. Er redd for alt.....er redd for ikke å bli trodd

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei du!

Takk for at du skriver til oss! Du er ganske modig som tross alt tar sjansen på å håpe bitte lite grann på at det finnes håp. Jeg synes at du har vist deg selv at du er verdt noe ved å tørre å få deg en venninne.

Vi som sitter er er også ekte mennesker og jeg antar at du fikser ekte mennesker du har kanskje bare litt liten erfaring i å kunne stole på dem. Det å hjelpe er en toveis greie. Det er vanskelig å få hjelp hvis man ikke slipper hjelpen til og det er vanskelig å hjelpe hvis man ikke slipper til.

Jeg vil tro at handlingene dine taler høyt nok. Jeg kan ikke forstå at det ikke går an å tro på at du har det vondt. Ingen som har det bra føler at de trenger å ta livet av seg. Det som er litt av problemet er at det som hjelper mest ofte er møtet mellom ekte mennesker sånn som deg og venninnen din. Men det finnes noen anonyme muligheter. Det finnes en rekke hjelpetelfoner der man kan ringe når man har det vanskelig; Du kan også ringe anonymt til : Røde kors hjelpetelefon:800 33 321, Mental helses hjelpetelefon: 810 30 030 eller Kirkens SOS krisetelefonen : 815 33 300 (denne er åpen hele døgnet)

En litt mere direkte måte er å skrive ned det man har lyst å si til psykologen i et brev og gi det, i stedet for å si det høyt. Det er minst like viktig å si i fra at du sliter med å sette ord på ting og sliter med å være ærlig. Det er også kanskje noe det ikke er greit å snakke om som du helst burde slippe.

De aller fleste behandlere er der med et genuint ønske om å hjelpe. Det står masse respekt av den lille livsgnisten din, vi heier på den og deg!

Vennlig hilsen
Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om adopsjon?

Har du rett til å vite hvem dine biologiske foreldre er?