Hopp til hovedinnholdet

Hun sliter med å presentere på skolen, og ønsker hjelp til å takle det. Hvem kan hun snakke med?

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei, eg har utrolig vansker med å presentere på skulen og fritida. Det gjelder snakking, eller å bare stå forran folk. Eg har prøvd å gå til psykolog før men følte meg ikkje konfortabel med at han viste navnet mitt og kunne rekke ut til foreldra mine og fortelle dei om det om det var ille nokk, enda verre om at eg kanskje kunne si noko feil om krangler heime og få barnevernet involvert uten å ville det sjølv. Eg har lyst å snakke med noen men vil ikkje at dei skal ha ein egen meining om saken før eg går til dei, og eg ville helst ha det anonymt slik at eg slepper å beskymre meg for at det skal ha påverkning på mine vennar familie og livet mitt. Men eg vil fremdeles jobbe med saken for det påverker meg veir og meir no som eg blir eldre. Kven burde eg snakke med?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Flott at du skriver til ung.no.

Du skriver at du sliter med å presentere på skolen og i det hele tatt å stå foran andre mennesker. Da lurer jeg på: Hva sliter du med? Hva er du redd for at skal skje? Og har det du er redd for noen gang skjedd? Ofte er frykten for at noe skal skje verre enn at det faktisk skjer, eller at det mest sannsynlig ikke skjer i det hele tatt. 

Hvis man sliter med de tankene og den redselen som du gjør, så er det veldig lurt å gjøre noe med den redselen for at den ikke skal fortsette å utvikle seg. Det som ofte skjer da er at du begynner å unngå situasjoner som kjennes utrygge. Kan være du slutter å presentere foran en klasse, at du ikke møter opp i det hele tatt, eller at du spør læreren om du kan ha presentasjon bare for lærer, og ikke medelever eller lignende. Det er jo deilig der og da, men det er også å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. På sik vil du nok begynne å unngå situasjoner som kan by på ubehag, og ting kan fortsette å utvikle seg. Det som derimot er lurt i disse situasjonene er at man rett og slett utfordrer seg til å gjennomføre og dermed oppleve at det ikke er så ille som man tror. For å få til å utfordre seg, kan det være godt å ha en eller flere allierte. Det kan være helsesøster på skolen din, en lærer, psykolog eller noen andre. 

Din redsel for at det går videre til foreldrene dine er forståelig om du har en erfaring med det. Det kan gjøre det vanskeligere. Tenker likevel at det er nyttig å ta den sjansen og gjennomføre det. Igjen: Hva kan skje hvis foreldrene dine får vite? Hvis psykologen, eller noen andre kjenner på et behov for å melde bekymring til barnevern, så kan det være at det ikke er så dumt. De fleste foreldre vil jo barna sine vel. 

Det å unngå å snakke foran andre mennesker vil neppe løse de problemene du har, heller bare forsterke de. Det å snakke med noen om dette betyr ikke nødvendigvis at den eller de går rett til foreldrene dine heller. Begynn et sted, og fortell noe som er ganske ufarlig. Når du opplever det det som tålelig kan du fortsette å utfordre deg selv. 

Det er likevel alltid lurt å ha hjelp. Snakk med helsesøster, lærer, foreldre eller få hjelp fra en psykolog. 

Jeg ønsker deg masse lykke til! Håper det ordner seg for deg. 

Hilsen Camilla (helsesøster)

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Nervøs før framføringer eller presentasjoner?

Framføring i klasserom (colourbox.com)

Skal du presentere prosjektet ditt foran klassen? Eller er du trukket ut til muntlig eksamen og gruer deg veldig? Slik takler du nervene.

Les mer

Sjenert eller sosial angst?

Usikker? (colourbox.com)

Du har sikkert følt deg sjenert noen ganger? De fleste vil kjenne på dette i noen situasjoner i livet, og noen vil merker det mer enn andre. Noen kan oppleve at de er mer sjenert i perioder av livet, for eksempel i ungdomsalderen.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser