Hopp til hovedinnholdet

Ingen tar at jeg har det vanskelig alvorlg, hva skal jeg gjøre?

Jente 17 år
 

Spørsmål
jeg trenger virkelig hjelp, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. har vært hjemme fra skolen nå i 4 dager og bare vært inne, ikke snakket med noen.
gjennom de snart 18 årene jeg har levd har jeg blitt mobbet, hatt selvmordstanker, masse familie og penge trøbbel, selvskadet meg,truet og har blitt brukt, jeg orker snart ikke mer! vet ikke hvor mye mer jeg kan takle før livet mitt rett til helvette.
jeg er veldig overvektig, og jeg har prøvd tro meg, så ufattlig mange ting for å gå ned, og snart ser jeg ingen annen løsning enn å begynne å kaste opp, hver dag ser jeg meg i speilet og tenker "hver gang du ikke stikker fingern i halsen og spyr, svikter du deg selv enda mer" hva skal jeg gjøre? jeg vil fullføre året mitt på barne- og ungdom også gå påbygg og etter det sykepleiern og til og med har jeg lyst i millitæret. men kan jeg oppnå alt det når jeg har slike problemer? hvorfor får jeg ikke hjelp når omtrent alle lærerene jeg har gjennom årene jeg har gått på skolen vet det, begge helsesøstrene på skolen og miljøarbeideren fra ungdom skolen, hvorfor sa BUP at jeg ikke hadde store nok problemer til at jeg trengte hjelp!? hva er det som feiler folk. hvorfor har ikke legen min eller den personen på fysotekte hjulpet meg slik jeg trenger hjelp? eller hun på sykehuset jeg snakker med. venna mine er vet alt for mye og hvis jeg kommer med mer nå så kommer jeg ikke til å ha flere venner igjen. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre? jeg trenger virkelig hjelp, virkelig. Hjelp meg
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei snart 18!

Jeg synes det er kjempe bra at du har de målene for livet, særlig når du har hatt så mye motgang. Den viktigste utforringen din i å nå målet ditt er sannsynligvis troen på deg selv. Ut i fra det du skriver synes jeg det er rart at du ikke er tatt på alvor med dine problemer. Desverre kan det være at sist du prøvde å få hjelp gjennom BUP var det noen som hadde det litt verden, men det betyr ikke at dine problemer ikke skal taes alvorlig.

Jeg tror det er vktig at snakker med dine foreldre dersom det er mulig og får kontakt med BUP igjen og sier hvor alvorli det er. Gjør det same som sist en gang til. Du må mase på hun du snakker med si hvordan det virkelig er. Du må ikke gi deg før noen hører på deg, men da må du fortelle det du forteller vennene din til leger og andre behandlere.

Skulle du miste litt motet kan du også ringe anonymt til en eller flere hjelpetelefoner som feks: Røde kors hjelpetelefon:800 33 321, Mental helses hjelpetelefon: 810 30 030 eller Kirkens SOS krisetelefonen : 815 33 300 (denne er åpen hele døgnet)

Håper dette er til nytte for deg!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om spill?

Hvem ringer du til når du slår nummeret 800 800 40?