Hopp til hovedinnholdet

Jente 15, psykisk sliten, kjenner hun bare vil forsvinne for alltid

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en jente som blir 15 om 1 uke. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, hodet mitt klarer ikke å tenke klart. Jeg sover ikke om natten og jeg er psykisk sliten. Jeg har gode venner og god familie, men allikevel vil jeg ikke snakke med dem om det. De vil bare fortelle meg at det er normalt og at det går bra til slutt. Jeg tror også at det vil gå bra til slutt, men akkurat nå vil jeg bare at det skal ta slutt. Jeg vil ikke ha noe feiring av min bursdag, jeg vil ikke ha noe oppmerksomhet jeg vil bare bli glemt. Jeg dagdrømmer at jeg blir skutt og har tenkt på det mange ganger. Jeg har egentlig bare lyst til å legge meg i sengen min, forsvinne for alltid og bli glemt.

Besvart 09.10.2018 10:06
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til ung! Når jeg leser ordene dine skjønner jeg at du er veldig fortvilet nå. Det er tungt å merke at man mister livsgleden og at man ikke har lyst til noe av det man vanligvis pleier å like å gjøre. Som å feire bursdag, eller å snakke med venner. Du skriver i tillegg at du ikke sover og at du er psykisk sliten. At du bare vil forsvinne. Alle disse tingene til sammen gjør at jeg blir bekymra for deg.

Det høres ut som det har skjedd en endring i følelseslivet ditt, og at det var annerledes før. Du skriver at du ikke helt vet hvorfor ting har blitt som de har blitt nå - og kanskje er det ingen spesielle hendelser som har skapt en endring. Kanskje er det rett og slett det at du er i puberteten og at hjernen din er i fullt kaos. Når man er ungdom er hjernen veldig styrt av følelser. Sterke følelser, som svinger fra dag til dag, fra time til time. Livshendelser som før var helt normale og lette å håndtere kan plutselig virke umulige. Man kan bli lei seg eller sint helt uten grunn - og både venner og familie kan oppleves som urimelige. Man kan bli stresset av å tenke på alt man burde gjort og man kan bli veldig opptatt av hva alle andre syns om en. Kjenner du deg igjen i noe av dette? I så fall er det slik at dette er ganske så normalt. Men det betyr ikke at det er noe lett av den grunn. Det er ikke OK å gå og ha det slik du beskriver at du har det, over tid. Hvis det ikke gir seg med søvnproblemer og følelsen av at du bare vil forsvinne, MÅ du snakke med noen om det. Ingen skal gå med slike belastninger alene. 

Du skriver at du ikke vil snakke med venner og familie om hvordan du har det, fordi de kommer til å si at det er normalt. Men jeg syns likevel du bør forsøke å snakke med noen du stoler på om hvordan du har det. Tenk etter - av alle de du har rundt deg - hvem ville forstå deg best nå?

Du kan be den du snakker med om å lytte til deg uten å gi deg råd eller prøve å forklare noe. Du kan få støtte på andre måter! Kanskje en klem, eller andre former for omsorg? Å bruke tid sammen er en annen form for omsorg. Prøv å tenk etter hvordan du skulle ønske at den du snakker med reagerte dersom du turte å fortelle hvordan du føler deg. Du kan faktisk instruere den du forteller det til. For eksempel: "Jeg har lyst til å fortelle litt om noe som er vanskelig for meg men jeg orker ikke å få gode råd eller forklaringer, det hjelper ikke akkurat nå. Men jeg vil at  noen bare lytter til meg uten å si så mye. Jeg trenger nok en klem etterpå. Tror du det går det greit?" Hvordan ville det føles å be om noe slikt, tror du? Du må selvsagt finne dine egne ord men jeg håper du forstår poenget mitt. Vær tydelig på hva du trenger. 

Og kanskje vil noen av de du prater med dele noe med deg som de strever med? Det er lettere å tørre å snakke om vanskelige ting hvis andre også er ærlige, tør å være åpne og vise sårbarhet. De fleste strever med noe - det er bare ikke alle som prater om det! Det er ikke sikkert de rundt deg helt forstår at du bærer på mange tøffe tanker og følelser inni deg. Du må gi dem muligheten til å forstå, eller så blir du veldig alene i dette. Og det gjør det sjelden bedre. Vi trenger andre mennesker!

Hvis du absolutt ikke vil snakke med noen du kjenner kan du uansett forsøke å få hjelp slik at du kan få det bedre. Hva med å ta kontakt med helsesøster på skolen din? Hun er vant til å snakke med ungdommer som har det vanskelig. En annen mulighet er også Helsestasjonen for Ungdom der du bor, der jobber det helsesøster, lege og ofte også psykolog. Jeg har lagt ved artikler om de ulike hjelpetjenestene under svaret her. Sjekk dem ut!

Jeg håper dette svaret kan være litt til hjelp for deg. Lykke til og alt godt til deg. Jeg håper det blir bedre snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hvordan kan jeg fortelle andre at jeg ikke er psykisk frisk?

Jenter prater sammen (colourbox.com)

En gutt på 14 år stilte oss dette spørsmålet. Her kan du lese hva psykologen svarte. Gode råd også for andre som strever litt psykisk og holder det for seg selv eller lurer på hvordan man kan fortelle det.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer

Ungdom og psykisk helse

Alle mennesker opplever problemer. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Du kan være trist og nedfor, sint eller redd, men oftest går det over igjen. Varer det, er det lurt å prate med noen.

Les mer

Helsestasjon for ungdom

Gutt hos legen (colourbox.com)

Helsestasjon for ungdom er et GRATIS tilbud til ungdom. Der kan du få veiledning om prevensjon og seksuell helse. Du kan også kan få hjelp innenfor psykisk helse og svar på andre helsespørsmål.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser