Hopp til hovedinnholdet

Jeg er bare dritt lei alt, og skjønner ikke vitsen. Aller helst vil jeg bare være hjemme og sove eller ikke gjøre noe.

Jente 18 år
 

Spørsmål
Hei!

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre, for nå går det virkelig bare nedover.
Mamma og pappa splitta seg når jeg var 2 år, så det husker jeg ikke mye av, men fra jeg var 6-13 kranglet de veldig mye om meg. Jeg ble etterlatt i midten og brukt som et sendebud, og hørte at de sa mye stygt om hverandre, og visste ikke hva jeg skulle tro på.
Den nye kjæresten til mamma bodde jeg i hus med fra jeg var 3-13, og han var som en far for meg. Mamma og han skilte seg, og det gikk veldig fint- helt til han fikk seg ny dame. Hun gjør sånn at han ikke vil ha kontakt med meg. Jeg ringer og sender mld, men han vil ikke svare. Og jeg vet ikke hva jeg har gjort. Han bare dro liksom.
På slutten av barneskolen døde min bestevenninne siden barnehagen.
Jeg har bodd alene nå i et år, pga mamma måtte flytte på grunn av jobb, noe jeg skjønner. Jeg ville ikke være med, siden jeg flytta et par ganger når jeg var liten.

Problemet mitt nå er at jeg sitter igjen med en følelse av å være forlatt/ensom. Jeg har mange venner, men de kjenner ikke denne siden av meg.
Jeg er veldig deprimert og har fått veldig dårlig selvtillitt. Det har ført til at jeg skulker mye og får dårlige karakterer (jeg var 5-6 elev før). De dagene jeg er lei meg, eller ser meg selv i speilet og ikke liker det jeg ser, blir det flere og flere av. Jeg vil ikke vise meg, og er ute så skjelden jeg kan.
Før var det sånn at de gangene jeg ikke øvde på prøver og det gikk dårlig, hadde jeg ikke noe problem med å si det, siden jeg ikke hadde øvd. Nå øver jeg, og kan alt, men jeg får det ikke fram. Jeg får skikkelig prestasjonsangst, og folk tror at jeg ikke får til noen ting.
Det at jeg er mye hjemme og er trist, har også gjort at jeg har gått opp i vekt fordi jeg har spist for mye uten å trene. Jeg er full av strekkmerker og cellulitter, og uansett hvordan jeg sitter eller står kjenner jeg at flesket liksom bretter seg. Og det er det som plager meg mest. I tillegg har jeg eksem, og det gjør ikke ting penere.
Jeg gruer meg til å dra på skola, for jeg føler meg dum. Jeg har ikke energi/overskudd til å late som jeg er blid hele tida, og jeg vil ikke at folk skal se meg. (folk har spurt hvorfor jeg hele tiden holder hånda forran ansiktet eller mumler når jeg snakker).
Jeg har forandret meg helt,og det er ikke gøy! Jeg har så dårlig selvtilitt, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det.

Som sagt har jeg mange gode venner, men de vet ikke alt. Besteveninna mi vet mye, men jeg knytter meg ikke nok til noen så jeg sier det ikke.
Mamma vet mye, men ikke hvor ille det er, for hun blir så bekymret og blablabla, og vil snakke om det. Jeg vil ikke snakke om det, for jeg vil ikke tenke på det.

Til sommeren er vi en gjeng som skal til syden. Jeg gruer meg, og vurdrer å ikke bli med, selv om alt er betalt. Jeg vil ikke vise meg i bikini. Ikke søren.

Jeg er bare dritt lei alt, og skjønner ikke vitsen. Aller helst vil jeg bare være hjemme og sove eller ikke gjøre noe.
Jeg utsetter å dusje liksom, fordi jeg ikke vil se meg selv naken.
Hva kan jeg gjøre?
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei
Det er EN ting å gjøre nå og det er å TA TAK I UTFORDRINGENE.  Det har vært tøffe ting i ditt liv, og jeg forstår savnet du har og tristheten som det du har opplevd kan gi, men det ER mulig å legge dette bak seg og gå FREMOVER og få det BRA!!  -Du trenger nok litt støtte og "dyttehjelp" nå, og det vil jeg sterkt oppfordre deg til å få.  Du kan greie å ta en kontakt med en "god hjelper"; sosiallærer, helsesøster, fastlege eller en annen som kan veilede deg og hjelpe deg å ta tak i livet igjen.  -Om du ikke sier så mye mer til venninnen din, så kanskje du kunne spørre om hun kunne bli med deg til en slik hjelper, eller hjelpe deg å bestille time eller noe som gjør at du kommer deg igang.  -Husk at det er DU som nå har styringa med DITT LIV.  Det betyr at det er du som må ta noen initiativ, noen valg og jobbe mot noen mål som DU setter deg.  Dette vil du greie!!!  Ta tak!


Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvtillit og selvfølelse

Fornøyd gutt (colourbox.com)

Har du dårlig selvtillit eller selvfølelse? Hva er forskjellen på de to, og hvordan kan du få god selvfølelse og passe god selvtillit?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om alkohol?

Hva er promillegrensen for bilkjøring i Norge?