Hopp til hovedinnholdet

Jeg trives ikke i militæret likevel, har det tungt hver dag. Hva gjør jeg?

Gutt 19 år
 

Spørsmål

Jeg tjenestegjør i GSV, som er grensevakta mot Russland. Jeg gledet meg til innrykket i august, og de såkalte "innrykksreaksjonene" vi ble fortalt om merket jeg ikke noe til. Tross alt stresset i rekrutten trivdes jeg bra i starten. Men så kom fortsettelsen. Alt mulig slags ting som skjer i felt, fra ild og bevegelse til å overnatte flere netter ute i regn, for ikke snakke om minusgradene som nå er kommet for å bli i hvertfall fram til april. I tillegg er mørketiden trist. Jeg merket fort ette rekrutten at forsvaret ikke er noe for meg likevel, men likevel sitter jeg fortsatt her. Det er fordi jeg ikke tør å gjøre noe med det. Jeg tør ikke å dimme, fordi det er feigt, og jeg ønsker ikke å svikte noen. Dette fører til at dagene er lange, og jeg gruer meg til hver eneste dag. Medsoldatene og foreldrene mine vet om det, men når jeg fortellere det gjør jeg det "morsomt" så det ikke skal høres så alvorlig ut som jeg tror det kanske er. Jeg har over et halvt år igjen. Hva kan jeg gjøre?

Besvart 08.01.2019 22:39
 

Svar
Hei, gutt 19 år!

Det kan være en stor overgang å gå fra et "vanlig" liv til alt det innebærer å være i militæret. Jeg tror nok det er flere enn deg der som kan kjenne på at alt det du beskriver er slitsomt og vanskelig - men det er kanskje ikke så lav terskel for å snakke om det? Det høres jo også ut som om du later som om det bare er på "gøy" når du sier at du ikke har det bra. På den måten går du kanskje glipp av å få snakket med dine medsoldater om dette på en skikkelig måte. Jeg synes uansett at det er lurt at du har begynt å ta det opp litt med dem og også med de som er hjemme. 

Kanskje trenger du noen å snakke om det du opplever på "ekte" også. Jeg ville rådet deg til å sjekke ut denne siden for akkurat det. Jeg vet at flere steder i Forsvaret så har man psykologer tilgjengelig, du kan ringe til sykestue som skal finnes i hver hovedleir. Akkurat hvordan man gjør dette vet sikkert du eller noen rundt deg. Ellers kan du ringe til den Grønn Linje som er på linken over for å spørre. Der kan du også være anonym som du ser. Dersom det er lettere å få kontakt med en lege der du er kan også legen svare på hva du kan gjøre akkurat nå. De er vant til å snakke med andre i samme situasjon. Man vil kunni bli tilbudt tjenestereise for å snakke med psykolog dersom det ikke er tilgjengelig der man er.

Det er ikke så lurt å sitte alene med vanskelige tanker og følelser. Det høres ut som du kanskje har kommet inn i en vanskelig spiral der hver dag er en prøve og du ikke gleder deg som før. Slik skal du ikke behøve å ha det. 

Slik som du beskriver så stemmer det at mørketiden kan være vanskelig for mange. Spesielt dersom man ikke er vant til å være så langt nord så kan det være overraskende for noen hvordan man reagerer på så mye mørke. Det kan være motiverende og lurt å tenke på at sola allerede har snudd og at det går mot bedre tider. Noen får hjelp av å bruke lyslampe/vekkerklokke med lys for å tilføre mer lys om morgenen. Dette kan man få tak i på butikker som "Enklere liv" osv. Du kan sjekke internett. 

Det er også viktig å ta vare på seg selv gjennom å få i seg nok mat og forsøke å få sove. Slike "basic" rutiner blir ekstra viktige i vanskelige perioder. Selv om det er mange aktiviteter som du ikke synes er gøy og som du kanskje gruer deg til så er det kanskje noen ting du liker bedre eller personer som du trives mer sammen med enn andre. Forsøk å være rundt dem som du liker best, forsøk å snakke litt sammen om andre ting enn bare det som skjer i militæret også. Jeg tror som jeg skrev tidligere også at dersom du tør å fortelle litt om hvordan du har det så er det nok flere som deler opplevelsen av at det kanskje ikke ble helt som de hadde tenkt i militæret - og i alle fall at det kan være utfordrende med lange dager, minusgrader og flere aktiviteter som tærer på. 

Jeg tror oppsummert at det er lurt at du snakker med noen. Kanskje fordi du kjenner at det er så tungt nå så får du ekstra vanskelige tanker om å dimme også. Du kan spørre deg selv hva som er det verste som kan skje dersom du gjør det. Kanskje er det dine forventninger heller enn andres som kommer fram nå. Jeg vet ikke hvem du tenker at du skal "svikte". Jeg tenker som så at de som er glad i deg (foreldre, venner osv) vil helt sikkert at du skal ha det bra heller enn at du skal være i militæret mot din vilje. 

Ønsker deg all lykke til og håper du finner hjelp og snart får det bedre. 

Med vennlig hilsen psykologen 

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Lær å takle vanskelige situasjoner og vonde følelser

Du kan lære deg metoder for å takle vanskelige situasjoner. Om du lærer deg å ta bedre styring over tankene dine, kan du få kontroll over hva du skal gjøre når følelsene er sterke eller vonde.

Les mer

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?

Trist gutt (colourbox.com)

Hvis du har det vanskelig får du gjerne råd om å snakke med noen. Kanskje orker du ikke tanken på å skulle snakke om det vonde eller vanskelige og tenker kanskje at det ikke hjelper uansett? Her kan du lese om hvorfor det kan være til hjelp å snakke med noen og få råd om hvordan du kan komme igang.

Les mer

Oversikt over gode hjelpetjenester

Jenter bruker mobilen sin (colourbox.com)

Her finner du oversikt over gode hjelpetjenester for deg som har det litt vanskelig for tiden, eller deg som har spørsmål om alt fra problemer hjemme, alkohol, kropp og helse, til verneplikt og førerkort.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser