Hopp til hovedinnholdet

Jeg har absolutt ingen selvtilitt og har depresjoner.

 

Spørsmål
Hei, jeg er en jente på 16.
Jeg er ganske sikker på at jeg er bifil (bilfil el. lesbisk), og foreldrene mine, og mange av vennene mine vet det. Så problemet ligger ikke der.

Jeg har absolutt ingen selvtilitt. Om jeg kunne tatt et valg ville jeg vært hjemme på rommet mitt og sovet hele tiden. Og sluppet livet til jeg kunne få det litt bedre med meg selv. På skolen så går jeg aldri ut i friminuttene. Jeg klarer ikke tanken på at folk kan se meg, jeg synes så synd på dem. Fordi jeg ser så jævlig ut.
Jeg er FEIT, smellfeit, men jobber med saken, - og jeg er for første gang sikker på at det er det jeg vil, og jeg skal ikke sprekke! Om jeg kan slippe å spise så gjør jeg det, og om jeg hadde klart og kastet opp maten min så hadde jeg gjort det. Men jeg klarer ikke det, heller ikke å sulte meg, fordi migrene går i familien, og når jeg er sulten får jeg vondt i hodet, og jeg klarer ikke så mye smerte på en gang.
Jeg har også depresjoner, masse depresjoner. De siste dagene nå har vært et helvete og komme igjennom.. Jeg blir så utmattet av alt. Jeg har ingen livslyst, jeg er redd for å leve, men jeg er redd for å dø. Jeg har selvmordstanker hver dag, kan finne mange grunner til at jeg ikke fortjener å levet livet som jeg lever.
I 2, kanskje snart 3 år så har jeg vært selvskader, og i det siste har jeg kuttet meg hver dag, før var det bare et par ganger i uken. Jeg har arr over hele den ene armen, og jeg har begynnt og kutte på den andre. Jeg har også sår og arr på føttene. Jeg har fortalt om selvskadingen min til 2 stk, og noen andre fant det ut etter et uhell på nyttår. Men det virker ikke som om de bryr seg noe serlig, men det er ok.
I dag så gikk jeg hjem fra skolen fordi jeg ikke klarte mere, jeg klarer ikke klistre på det vanlige smilet mer, jeg klarer ikke konsentrere meg i timen. Tanken på at jeg må på skolen i morgen tar knekken på meg, prøver å tenke på det at det snart er høsteferie, men det hjelper lite. For dagene har blitt så lange og triste. Jeg vil sove og forsvinne, poff - borte! Men jeg klarer ikke, jeg er ikke en egoistisk person, jeg tenker på andre over megselv. Men det blir for mye for meg å bære, alt skjer oppi hodet mitt på en gang, det kræsjer sammen og ødelegger alt!
Jeg trenger hjelp, men jeg klarer ikke å ta kontakt med helsesøster etc, jeg kan ikke se at jeg fortjener noen hjelp, over noen andre. Jeg er ikke verdig, det er sånn jeg ser det utifra mine øyner, og jeg kan ikke hjelpe for det! Jeg vil ikke at folk skal vite hvor svak jeg er, jeg kan ikke fortelle det, jeg skjemmest sånn. Mamma og pappa kommer til å bli så skuffet.. Men jeg klarer ikke mer skole, jeg klarer ikke mer noenting..
Jeg trenger oppmerksomhet, men jeg vil ikke ha, skjønner?
Jeg bærer på denne smerten dag inn - og dag ut. Og jeg føler at ingen vil forstå det, jeg vet ikke hva som er galt med meg. Men jeg trenger fri, trenger fred, ro.
Vær så snill, hjelp meg, hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg klare å gjøre? Håper jeg får svar fort..
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 16år
Jeg skjønner godt at du ikke vil ha det sånn. Når jeg leser det du skriver får jeg tanker at det er mye du har opplevd og opplever som du ikke forteller om. Jeg synes du er kjempe tøff som tar et tak i vekta di, det er modig gjort! Jeg synes også det er bra at du ikke klarer å sulte deg og å kaste opp. Det fører bare til flere problemer og det trenger ikke du nå.

Når det gjelder selvskadinga di er jeg mer bekymret. Dette problemet er farlig, og det er viktig å få gjort noe med det og følelsene som får deg til å gjøre det. Jeg forstår st dette er en vanskelig ting å innrømme, men det handler ikke om svakhet, det handler jo ofte om en måte å håndtere uutholdelige følelser på. De fleste foreldre ønsker alt godt for barna sine og er villige til å gjøre mye for å hjelpe dem. ALLE fortjener hjelp!

Jeg vil råde deg til å snakke med foreldrene dine og si at du trenger hjelp til å få det bedre. Du kan også ta kontakt med fast legen din. Hvis dette er for uoverkommelig finnes det også noen gode hjelpetelefoner som for eksempel den døgnåpne hjelpetelefonen hos Norsk forening for mentalhelse 810 30 030 eller hjelpetelefonen til voksne for barn 810 03 940. Hvis du bor i Oslo starter det opp et prosjekt for behandling av selvskading hos ungdom snart du kan da ringe BUP Nydalen 24 09 36 00. De hjelper visst også med å få foreldre med på det. Det hjelper faktisk å prate om det selv om det er vanskelig.

Lykke til!
Familiepsykologen, ung.no


(beklager sent svar, det skyldes en svikt i systemet som er rettet opp)
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om økonomi?

Hva vil det si å jobbe svart?