Hopp til hovedinnholdet

For en stund siden, kuttet faren min treet som jeg hadde et nært forhold til.

 

Spørsmål
Hei.

Jeg er en jente på 15 år som virkelig begynner å bli bekymret. jeg er på en måte en forfatter eller dikter, og skriver masse om slike småting som betyr utrolig mye for meg. jeg har skrevet masse om hjemmet mitt, og særlig et svært tre som står foran huset. jeg føler meg uttrolig knytta til det og har noen ganger tatt meg selv i tenke på det som noe levende. For en stund siden, kuttet faren min treet. jeg visste ingenting om det, og faren min visste ikke at jeg var så knytta til det siden jeg liker ikke å snakke om følelsene mine (som jeg har mye av). Nå er det nesten ikke noe igjen, bare et lite bjørketre som ikke betyr noe. dette treet var svært og prektig, og det stod rett foran huset vårt. det var et merkelig særpreg på hele hjemmet mitt. jeg ble helt knust, først fordi det så ille ut, deretter fordi særpreget og det lille ekstra ved hjemmet mitt var vekk. og så begynte jeg å tenke at det stod der og hadde det vondt, at det var såret. Som om det levde og jeg fikk nesten lyst til å gå bort og trøste det. hver gang jeg kommer hjem og ser det foran huset mitt må jeg stoppe opp og ta meg sammen for ikke å hylgrine. jeg gråter særdeles mye for tida. jeg lurer på om jeg kan være sprø i huet siden jeg tenker så stærkt på det, og jeg tenker på det som noe levende. Er jeg gal? Eller bare utrolig svak i sinn og sjel? Kan det henge sammen med at jeg har dårlig selvtillit og har blitt avvist mye i livet mitt? Fordi jeg føler at jeg trenger noe annet og betro meg til, noe som ikke går sin vei eller ler...

Hilsen meg
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Jeg syns det er så bra at du skriver mye om ting som betyr noe for deg. Det er en veldig bra måte å få plassert følelsene sine på. Jeg blir ikke bekymret for at du er lei deg over at dette prektige treet er borte. Slik jeg forstår deg hadde du plassert mye følelser i dette treet og på en måte personifisert det. Et slikt stor prektig tre representerer gjerne noe solid og samtidig svevende og mange har "sitt" spesielle tre som de tenker under, klatrer og leker i , sitter i og drømmer, eller kanskje prater "med". "Ditt" tre hadde en viktig posisjon og funkskjon i livet ditt når du tenkte, drømte og skrev, og da bli det jo et tomrom som gir en sorg etterpå. Det er denne sorgen du kjenner nå. Og en sorg er litt vond og tar litt tid.

Samtidig blir det vanlige og trygge ganske annerledes når man tar ned stor vegetasjon, og det tar litt tid å venne seg til det nye, åpne. Det lune og koselige ved det er borte, og man rives litt opp av det selv. Å nyorientere seg er litt slitsomt og ubehagelig, men gir også muligheter. Et slikt stort tre kan også ta mye lys, så se om du kan legge merke til at du kan se mere lys himmel nå uten treet. Uansett så har du jo en stor skatt i det du tidligere har skrevet til treet og kan ta det frem når som helst og da lukke øynene og se treet ditt og for deg og kjenne på de gode følelsene det ga deg.

Mange kan kjenne på avvisning, og det gjør vondt. Og da kan det å skrive slik du gjør være en bra ting. Man kan tåle en del avvisning hvis man også får noen positivt, så jeg vil råde deg til å være sammen med positive folk som du kjenner at du har lyst til å gi av deg selv sammen med og som gir deg tilbake, og også delta i aktiviteter som gir deg noe positivt. Stå på videre, og bruk din flotte evne til å formidle følelsene og tankene din med skriving til glede for deg selv, og kanskje også andre.

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser


Quiz: Hva vet du om rusmidler?

Hvorfor er det ekstra risikabelt å røyke hasj nå man er ung?