Hopp til hovedinnholdet
Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en jente på 14 år. Jeg har adhd og tilknytningsproblemer. Jeg bor foreløpig hos tenten min og onkelen min, men skal snart flyttes i beredskapshjem. Jeg føler meg ikke bra og jeg føler jeg trenger hjelp. Jeg har ingen og snakke med og jeg føler meg helt alene. Barneverne prater litt med meg men de forstår meg ikke sån som jeg vil. Jeg vil ikke bo hjemme på grunn av at jeg ikke trives i miljøet. Jeg liker ikke folk som drikker,røyker og bruker andre midler for rus og narkotika. Jeg er ganske moden for alderen sier folk og jeg klarer meg egentlig fint selv. Men problemet er at jeg bor en plass og ingen forstår meg, jeg skal flytte og dette har tatt lang tid og ting blir bare verre. Jeg vil ikke flytte men jeg har det heller ikke godt der jeg er, men jeg tror neppe jeg får det godt uansett hvor jeg kommer. Jeg vil flytte i en hybel for meg selv der barneverne kunne betalt leie og et pengebeløp til mat,klær osv. Jeg vil ikke ha venner for jeg er redd jeg skal bli såret. Jeg har en kjæreste han er 17. Og han er den enseste personen som virkelig forstår meg her i verden. Jeg vil egentli ta mitt eget liv men på grunn av han klarer jeg ikke. Jeg trenger virkelig hjelp for at livet mit skal stå på beina igjenn men jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. Jeg er veldig følsom og kroppen min er helt ødelakt innvendig. Følelsene brenner av smerte og hjerte mitt er knust. Jeg trenger noen som kan hjelpe meg men jeg er så ødelakt at jeg vet ikke om jeg kan bli noe bedre....

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei igjen jente på 14,

Du bærer på mye smerte, slik leser jeg mailen din, og du er redd for å stole på andre mennesker. Kanskje er det den aller største utfordringen der du er i livet ditt, akkurat nå? For at noen skal kunne hjelpe deg, må dere kunne ha kontakt. Kanskje er det hos de voksne hjelperne du må starte med å formidle hvem du er? Du ønsker å flytte for deg selv, slik at du har minst mulig kontakt med andre. Jeg skjønner godt at det kan virke som en god løsning sånn med en gang, for å slippe unna å forholde seg til andre. Men da ville du kanskje bli som bjørnen som går i hi, bare at du ikke kommer ut igjen om våren, men holdt deg i hiet hele tida? Uansett, når barnevernet har tatt omsorgen for deg har de ikke lov å tenke på en løsning med hybel for en 14 åring. Samfunnets lover er veldig klar på det. Selv om det smerter er det viktig for deg å være sammen med andre, først gjennom ny praksis at du kan lære forskjellen på hvem du kan utvikle tillit til. Det trengs det trening til. Og kanskje bør du ta opp med barnevernet at du trenger psykolog som kan være der over tid - eventuelt henvisning til BUP  (når bosituasjonen din er avklart)?

Det er så fint at du ikke har søkt flukt fra smerten din ved å ruse deg. Det står det respekt av. Du snakker om å ikke ville leve - vit at slik kjennes det for alle mennesker en eller flere ganger i livet. Det er jo den innvendige smerten du ønsker "livet av" - ikke deg selv, ikke sant? Når man er veldig fortvila er det dessverre lett å forveksle.

Tanten og onkelen din vil på en eller annen måte være i livet ditt bestandig - de har tatt i mot deg nå, kan du trene på tillit med dem? Ellers er det mange - både unge og voksne - som har stor nytte av å skrive ned sine tanker og følelser i en "Tankebok" - gjerne som brev stilet til en du var 100% sikker på kunne tåle alt (fantasinavn).

Håper at noe av det jeg har skrevet kan bidra til noe ok i livet ditt. Legger ved et par artikler om ADHD. Du kan jo se om det er noe nyttig der.

Med vennlig hilsen  


familieterapeuten/ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

André (15) om det å ha ADHD

André er en av de ca 30.000 barn og ungdom som har ADHD i Norge. ung.no har fått møte André. Hvordan er det egentlig å ha ADHD?

Les mer

Hva er ADHD?

hodet i hender (colourbox.com)

Daniel sitter ved pulten sin i klasserommet, men han hører ikke etter. Lærerens stemme føles som en grøt av lyd. Han snur seg og roper ut i rommet. Han kjeder seg. Læreren ber ham være stille. Daniel tar opp blyanten og slår den taktfast i pulten. Det bråker. Læreren blir sur. Klassekameratene ler. Daniel er ingen bølle. Han gjør så godt han kan.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Barnevern
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om barnevern