Hopp til hovedinnholdet

Vansker med å stole på andre mennesker.

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei! :) Var usikker på emnet.. Uten å gå for dypt i detalj, så har jeg et problem med å slippe andre mennesker inn. Oppveksten min har vært mye preget av at de som står meg nærmest har gjort meg usikker, og såret meg gjentatte ganger. De har i bølger vært de jeg har kunnnet stole på og snakke med, og når jeg har sluppet dem inn - så dolker de meg i hjertet... og slik har hele oppveksten min vært. "Overfladige" forhold til andre er ikke et problem, og jeg klarer å være blant andre mennesker. Men når det kommer til det å virkelig åpne seg opp, og tørre og stole på andre - så er hjertet mitt innpakket i stål. Jeg har i det siste tenkt veldig mye på hvordan jeg vil fungere i et forhold. Slik det er nå, tror jeg ikke at jeg vil klare det. Jeg er redd for å vise noen at jeg er avhengig av dem, og jeg er redd for å bli såret. Det gjør så vondt, og jeg føler ikke at jeg klarer å takle å fortsette å bli såret på denne måten. Derfor er mitt selvforsvar å stenge inne hjertet mitt, der det har det trygt, og ikke slippe noen ordentlig inn. Det er trist. Hva kan jeg gjøre for å tørre å åpne meg opp, være meg selv og stole på andre? Og samtidig takle å bli såret?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente på 17,

Jeg klarer ikke, - med min beste vilje å se at du er ei jente med "hjertet innpakket i stål". Du er en tenkende, reflektert jente som har lært noe i livet: at ikke man ikke kan gi bort hjertet sitt til andre, og satse på at de vil og kan ta vare på det, slik jeg forstår deg. Hjertet ditt kan bare du ta beskytte. Du kan dele med andre, glede, angst,  tristhet og sinne - i den grad du opplever at de er der for deg.

Når vi er barn opplever vi i vekslende grad at de nærmeste er der for oss - i hvert fall periodevis - etterhvert som vi vokser til ser vi at mange er så opptatt av sine egne greier at de ikke klarer "å være der" for en annen.

Ingen kan bære en annen på ryggen, sier et gammelt kinesisk ordtak. Det vil også lære oss at "stole på" ikke betyr å bli båret, slik vi ble som babyer. Livet skapes gjennom skrittene, retningene og valgene vi tar selv, etterhvert som vi blir eldre. Kanskje skal du ikke åpne opp med alt som er "deg selv" til så mange, det kan være et klokt valg? Du kan ta litt etter litt, ofte blir man kjent med og lærer å stole på folk man gjør ting sammen med. Livet gir oss ingen garanti mot å bli såret. Folk vil svikte og skuffe, selv om de gjør så godt de kan.

 

Det viktige er å ikke ta det personlig, det er deres måte å "beskytte" seg selv. Når du opplever slike situasjoner, se om du kan ta det litt humoristisk, inni deg, for all del ikke høyt: OJ, nå måtte hun/han forsvare seg! Eller Ojsan, nå er det visst ikke plass til mer enn hans/hennes følelser/opplevelser/tanker?

Og - blir du såret, si fra hva du føler, og/eller gå ut av situasjonen og "slikk sårene" slik kattene gjør etter en fight. Lag dine grenser - som regel er det når vi ikke passer grensene våre at vi blir såret (når vi er voksne). Som barn er vi mer prisgitt de som har omsorg for oss.

 

Tenk gjennom hva det betyr for deg, helt konkret at du "stenger inne hjertet ditt" - og hva ville forskjellen være om du åpnet litt (også helt konkret: hva ville du gjøre, si, da?) og hva ville forskjellen være om du åpnet helt (ville du da legge hjertet ditt i andres hender? og gi dem ansvaret for din lykke?) Det er grunnleggende tanker om det å være menneske i verden, som du snakker om - fortsett samtalen, med deg selv og de du velger å stole nok på til å starte en dialog. Kanskje handler det ikke om enten å stenge inne hjertet sitt eller åpne helt, men om både å kunne det ene og det andre, og vite forskjellen.

Om du har lyst å lese noe om parforhold og kjærlighet, anbefaler jeg boka "Kjærlighetskoden - Om å ta vare på det parforholdet du har" av Lena Kristin Hole. Boka kom ut i fjor og finnes i pocket. Hun skriver mye om åpne og lukkede hjerter.

 

Lykke til med livet - og kjærligheten.


familieterapeuten/ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Ekteskap
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om ekteskap