Hopp til hovedinnholdet

Jente som er deprimert og har selvmordstanker

Jente 14 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg tror at jeg har deprimesjoner. Jeg gråter ofte før jeg legger meg, har selmordstanker og er nesten alltid på dårlig humør. Sånn har det hvert lenge. Det er bare blitt verre nå i det siste og det gjør vondt. Jeg kan starte med åfortelle historien til hav som har skjedd i det siste først. Da jeg begynte i 7. klasse måtte jeg og broren min flytte med mamma til hennes nye mann. Jeg bor nå seks timer i bil unna pappan min og det gjør vondt. Jeg liker klassen min, men føler at jeg ikke passer inn og har ikke fått noen ordentlige venner, selv om jeg er med noen på skolen og en skjelden gang hjemme. Når jeg er hjemme har jeg alltid dårlig humør og blir ofte irritert. Det har egentlig bare blitt verre med tiden. I går kranglet jeg med mamma og hun sa at hun ble lei seg at jeg alltid var sur og aldri ble fornøy uansett hva de gjorde for meg og at jeg heller fikk bo hos pappa så hun og den nye mannen hennes og familien her slepper meg. Det såret meg enorm, jeg gjør det jo ikke med vilje egentlig. Jeg tror det skyldes av deprimesjon.Den samme kvelden da jeg la meg gråt jeg lenge inn i puta mi og tenkte at hva var vitsen med å leve hvis min egen mor ville ha meg vekk fra seg. I dag tenkte jeg på hvordan jeg skulle ta mitt egent liv, men jeg blir så usikker. Jeg er så sliten i hele meg, kropp og sjel. Jeg har søvnproblemer. Det tar lang tid før jeg får sove. Jeg har også angst for å bli kidnappet, jeg er livredd hver gang jeg må gå ut alene og tør ikke tenke på personlige ting blandt folk fordi jeg er redd for at de skal lese tankene mine. Det kan være stunder der jeg er glad og alt normalt, men ikke når jeg er hjemme her jeg har flyttet til nå. Det er veldig skjeldent. Jeg har også den følelsen at jeg bare ikke har lyst til å leve mer. Jeg vil til himmelen, jeg vil til Gud. Vil ikke være her mer. Og når det blander seg med deprisjonen og selvmordstankene der, blir det ikke bra. Jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg vil ikke fortelle det til noen. Jeg kan ikke si det ti mamma etter det hun sa til meg. Hva skal jeg gjøre?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente 14

 

Først må jeg takke deg for at du tar kontakt med oss i ung, og klarer å være ærlig om det vonde som plager deg. Det høres ut som du har det vanskelig. 

 

Du skriver i spørsmålet ditt til oss at du for en liten stund tilbake opplevde at foreldrene dine gikk ifra hverandre. Mamma flyttet med deg og broren din til hennes nye kjæreste 6 timer unna pappa. Du føler ikke at du har fått nære venner på det nye stedet, og jeg forstår det slik at du savner livet ditt før alt dette skjedde.

 

Du og mamma hadde en vond krangel, som resulterte i at mamma sa at du like gjerne kunne flytte til pappa. At hun, kjæresten og deres nye familie kunne ha godt av å ikke ha deg her. Det forstår jeg var veldig tøft å høre. Det høres veldig krevende ut å ha slike vonde krangler, og du tørr etter dette ikke være ærlig med mamma om hvor tøft du har det.

 

Du forteller at du sliter med å sove om natta, og har tenkt på å ta ditt eget liv. Du har den følelsen av at du ikke ønsker å leve lenger, men tørr ikke fortelle noen om disse tunge tankene. Her vil jeg motivere deg til å klare å snakke med en voksen om disse tankene. Om du ikke klarer å fortelle mamma om det, kan du ringe pappa eller en annen voksen du stoler på. Du kan ringe  Mental Helses Hjelpetelefon, tlf 810 30 030 eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321. 


Selv om du skriver at du ikke kan fortelle noen om hvor vondt du har det, har jeg lyst til å motivere deg til å gjøre nettopp dette. Veldig mange får det mye bedre, ved å nettopp dele det som er tungt og vanskelig med noen. Det lønner seg å oppsøke hjelp på et tidlig tidspunkt. Da trenger ikke ting å ha blitt for komplisert. Du kan ta kontakt med sosiallærer eller helsesøster på skolen. Et annet alternativ er å ta kontakt med helsestasjonen for ungdom. Her jobber det helsesøster, lege og også ofte psykolog og psykiatrisk sykepleier. Veldig mange ungdom får god hjelp på helsestasjonen. 

 

Men aller helst tror jeg du og mamma skulle tatt kontakt med familievernkontoret i distriktet dere hører til. Det høres ut som dere burde snakket ut sammen, fått hjelp til å ikke ha så vonde krangler der det blir sagt såpass sårende ting. Kanskje har det blitt for lite rom for deg og broren din til å sørge over det at mamma og pappa ikke er kjærester lenger? Kanskje trenger mamma og høre at du savner livet da dere fortsatt var en familie og bodde sammen med pappa? Kanskje må dere være tydelig til mamma på at dere trenger litt alenetid sammen med henne, selv om mamma har fått seg ny kjæreste?

 

På familievernkontoret jobber man mye med familier der foreldre er skilt. De er opptatt av at barn og ungdom skal bli hørt etter samlivsbrudd, og at de skal få noen å snakke med. 

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at du får god hjelp videre. Tusen takk for at du tok kontakt med oss.

 

Se denne saken:

 

www.ungdom.psykisk.no/ungdom/sliter-du_/selvmordstanker/

 

Vennlig hilsen

 

familiepsykologen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Erfaringer etter samlivsbrudd

Gutt tenker (colourbox.com)

Hvordan føles det når foreldre skilles? Blir du hørt? Er det bare dumt? Les tips, råd og erfaringer fra andre ungdom.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser