Hopp til hovedinnholdet

Hva kan jeg snakke med klassekamerater og andre om?

Gutt 13 år
 

Spørsmål

Sikkert mange mennesker som har det sånn. Altså, når jeg er blant folk, som i klassen, har jeg veldig lyst til å prate med noen av dem. Men saken er at jeg ikke har peiling i det hele tatt om hva jeg skal si! Kan jo si sånn som; halla, åssen går det? Men hva etter det?? Når han har svart, jo går bra det. Han spør meg det og jeg svarer det samme. Men hva etter det? Blir liksom så flaut, hvis det blir taust. Jeg hater det. Mens alle andre står og prater så de blir blå, sitter jeg der. Har ingen ting å si! Sliter ikke med å ta kontakt og omgås folk, men hvis jeg prøver å starte å prate, så føler jeg at nå er det om å gjøre å komme ut av det så fort som mulig, før det blir pinlig og flaut. Da har jeg sagt et par ord i dag også, og synes bare det er bra. Men på ingen måter bra nok! Jeg vil prate som om det falt seg helt naturlig for meg, uten at jeg må bryte samtalen før jeg går tom for samtaleemner. Jeg rekker nesten aldri opp hånda i timene heller, og jeg er absolutt ikke redd for å snakke, eller å si noe som er feil. Tenk deg situasjonen at jeg er i gymgarderoben. Så går alle andre unnatt meg og en til, og jeg blir på en måte nødt til å prate med han siste, siden det bare er oss to der. For sånn er det alltid! Er vi en gruppe folk, så er jeg alltid den tause av dem. For jeg vet ikke hva jeg skal si. Til og med med min nærmeste familie har jeg det slik. Onkelen og tanten min bor rett over veien på den andre siden av gaten. De er våre nærmeste naboer, og jeg kjenner dem så absolutt ikke så mye som vanlige folk kjenner sin nærmeste familie. Nå i dag, i julen så er jo søskenbarnene mine der også. Vi stakk jo opp en tur, men jeg gidder nesten ikke det heller fordi jeg bare sitter der helt taus og bare hører på de andre ha det gøy og snakker. Jeg har ALDRI noe fornuftig å si, men jeg har så lyst å snakke. Men jeg er jo nesten aldri på besøk der, så det kan være en grunn. Men jeg har 3 jentevenner som jeg er meg selv med. Som jeg snakker helt normalt med, som jeg har mye til felles med. Kanskje det har noe med hva man har til felles. De kan jeg snakke lenge med. Alle tror at jeg er den lille, beskjedne lille gutten som aldri tør å si et ord, men jeg har så absolutt flere sider. Når jeg er med mine 3 beste venner så er jeg gal, hyper og snakker masse. Jeg er et helt annet menneske enn med andre folk. Men jeg har ikke vist denne siden av meg til noen andre, men det er det også jeg trenger hjelp til av dere. Hvordan kan jeg vise alle sidene av meg til de andre i klassen og folk på skolen? Jeg HATER denne siden av meg selv når jeg er helt stille, rolig og sjenert! Hvordan skal jeg bli mer pratsom av meg og vise begge sidene av meg? Takk

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

 

Det er helt vanlig å synes det er vanskelig å snakke med folk man ikke kjenner så godt. Man vet ikke hva man skal si fordi man kanskje ikke vet så mye om de personene, og man vet ikke om man har ting til felles eller ikke. Samme gjelder med slektninger som tanter, onkler og søskenbarn. Som regel spør de hvordan det går på skolen, på jobben eller lignende, og så er det ikke så mye å si. De fleste føler at det er litt pinlig å snakke med onkler og tanter, spesielt hvis man ikke har så mye kontakt med dem. Slik er det bare. Noen ganger må man bare godta at samtalen blir litt stotrende, og man må nøye seg med å komme opp med halvgode samtaleemner. Det er nettopp derfor det er så mange som snakker om været - det er noe alle kan relatere seg til. For å kunne snakke med slike voksne personer kan det være lurt å oppdatere seg litt på hva som skjer i nyhetene. Det er de opptatte av. Snakk om det. Ellers bør du kanskje snakke litt med foreldrene dine før de kommer på besøk for å høre litt om hva som har skjedd i livet deres i det siste - så kan du spørre dem om det når de kommer og snakke om det.

 

Samme gjelder for klassekameratene dine og andre jevnaldrende. Prøv å bli kjent med dem når du snakker med dem. Hvis du ikke vet hva de interesserer seg for eller om dere har noe til felles, så finn ut av det. Spør dem om det. Spør om de skal se fotballkampen til helgen, hvis det er noe du interesserer deg for. Spør om de har sett den siste filmen på kino som du syntes var råbra. Det handler bare om å komme på slike ting. De du snakker med er like bevisst som deg på at dere ikke har så mye å snakke om, så de blir nok glad for det om du kan komme med slike ting å snakke om. Det er jo slik man blir venner - man blir kjent med hverandre ved å stille spørsmål til hverandre og finne ut av felles interesser og lignende.

 

Det kan også være lurt å ha de vennene du føler deg komfortabel sammen med i nærheten når du skal snakke med andre. Da blir man med ett litt mer seg selv og litt mer frampå, fordi man er vant til å prate med de personene. De vet også hvordan de skal snakke med deg, så da blir samtalen litt mer som du er vant til.

 

Jeg har lagt ved en artikkel om hva man kan snakke om der du kan finne enda flere tips.


Mvh Ungdomsredaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva skal vi snakke om?

Usikker jente (colourbox.com)

Er du redd for pinlig stillhet? Gruer du deg til daten fordi du ikke vet hva du skal snakke om? Ung.no gir deg tips til hva du kan snakke om med en du liker!

Av Hege, ungdomsjournalist ung.no

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Helse og sosial på skolen
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om helse og sosial på skolen