Hopp til hovedinnholdet

Jente, 16, er lite sosial, irritabel, mulig deprimert. Hva bør hun gjøre?

Jente 16 år
 

Spørsmål

Hei. Jeg er en jente på snart 17 som trenger hjelp. I all tid har jeg vært en gladjente. Og dette var jeg da fram til for tre år siden. Sakte men sikkert sluttet jeg og kommunisere med familien min. Vi hadde nylig flyttet, og jeg slet med å sette meg inn i det nye miljøet. Jeg fikk en liten vennegjeng, men trivdes ikke. Det var i denne tiden at jeg begynte å føle meg annerledes. Mine foreldre trodde det bare var en fase jeg skulle igjennom, men jeg begynte å skaffe meg online venner i stedet for folk i virkeligheten. Jeg ar derfor bare venner på nettet nå, og mine foreldre sliter med å godta det. Dette er ikke problemet mitt. Men det kan ha noe å gjøre med det, så jeg bestemte meg for å informere. Det virkelige problemet er at jeg tror jeg sliter med depresjon. Jeg kan ikke lengre holde meg rundt større mengder folk. Hvis jeg sitter i stua må jeg være helt alene, og tv-en må være på lydløs. Hvis disse kravene ikke oppfylles blir jeg irritabel og lei meg, og jeg får ofte vondt i hodet. Dette er ikke noe jeg kan kontrollere, og jeg har funnet ut det at jeg bare klarer å holde meg sammen med andre folk over lengre tid hvis det er de vennene jeg har på skype og en jente som jeg gikk på skole med. Jeg lot det gå som det gjorde, men i det siste har jeg ikke følt meg som meg selv i det hele tatt. Jeg gråter meg til søvn om natten, blir lei meg hvis jeg blir glemt, jeg ler ikke like mye som jeg gjorde og jeg er mye hjemme fra skolen. Fraværet mitt begynte 12.11.12, og siden det har det bare blitt mer og mer. Denne uken har jeg i alt vært hjemme 1 hel dag og 7 timer fordelt over to halve dager og en siste time. Grunnen til at jeg holder meg hjemme eller drar hjem er ofte fordi jeg ikke føler meg vel nok til å dra. Jeg føler mest det at det ikke er noe vits i at jeg drar, fordi klassekameratene mine fortjener en glad Bianca, og ikke en som hele tiden er lei seg eller har vondt. Helt drastisk valgte jeg at jeg ikke ville gå den linja jeg går nå, og heller bytte til design og håndverk, og dette er urovekkende for meg etter som at jeg alltid har vært 100% på at jeg skulle gå der jeg går nå. Jeg er bare ikke god nok, tenker jeg, etter som at jeg ikke klarer å konsentrere meg i det hele tatt med mindre det er tegning og skriving av litterære verk jeg driver med. Jeg har nå reflektert på dette i en liten stund, og jeg føler i dag at jeg har en god dag. Uavhengig av dette har jeg ringt min mor og bedt henne hente meg på buss stasjonen klokken ett. Jeg føler at jeg må unnskylde meg fordi jeg er en dårlig datter, og fordi jeg ikke klarer å være hyggelig mot familien min selv når jeg anstrenger meg for det. Jeg syns jeg bør unnskylde for at jeg skuffer, og for at de må bruke så mye tid på å kjøre fram og tilbake for å hente et uvel barn. Men temaet er sårt, og jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om det fordi jeg tror de vil anklage meg for løgn og fanteri. Om ikke så, vil jeg heller ikke ha medlidenhet. Jeg vil bare ikke føle at det jeg gjør er noe jeg gjør med vilje. Derfor kommer spørsmålet; Er det noe galt med meg? Jeg har vært igjennom puberteten, og vil ikke egentlig si at dette er en del. Jeg vil heller ikke si at dette er resultatet av puberteten min; etter som at det ville vært skremmende. Burde jeg søke hjelp fra BUP eller doktor?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Så flott at det i dag er en bedre dag og at du skriver til oss i ung.no. Jeg synes det høres ut som du har mye å stri med, og sannsynligvis litt for mye for å gjøre det helt på egenhånd nå. Selvom jeg må jo si at det ut ifra det du skriver, høres ut som at du kanskje begynner å se lysere på ting, i og med du velger å ta kontakt her, og med moren din!

Jeg synes ikke det nødvendigvis er noen grunn til å unnskylde deg . Har du vært ufin og slem mot noen, så ja. Samtidig legger du fram her en mistanke om at du kan være deprimert. Og jeg synes også du skriver mange ting som kan tyde på det. Det er lov! Og det er lov å være nedstemt og lite entusiastisk, selv uten at man har en depresjonsdiagnose!

 

Du spør om du bør søke hjelp hos BUP eller lege eller noe. Jeg synes at du absolutt skal gjøre det! Jeg kan berolige deg med at omtrent alle som blir diagnostisert som deprimerte blir friske fra dette, også uten hjelp. Samtidig vet man at det ofte går raskere mot frisk dersom man får hjelp på noen som helst måte. For å komme inn i BUP (Barne og ungdomspsykiatriens poliklinikk) må du henvises din da BUP er en del av spesialisthelsetjenesten. En henvisning til BUP må signeres av en lege eller en barnevernsleder. Dersom du har godt forhold/samarbeid med fastlegen din er det beste å gå dit! Da har fastlegen din også mulighet til å følge deg opp. Dersom du ikke kjenner fastlegen din kan ofte helsestasjon for ungdom være et godt sted å starte, evt. helsesøster på skolen din. Hun vet hvordan man kan gå fram for å henvises, og hun kan følge deg opp i mellomtiden, til du får avtale hos BUP.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til! I mellomtiden kan du også sjekke ut artiklene under.

Hilsen

Camilla (helsesøster)

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Depresjon

Deprimert gutt

Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.

Les mer

Depresjon og negativ tenkning

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Det finnes måter å snu typiske tankemåter som "Jeg er ikke noe verdt" og "Jeg får ikke til noe, uansett".

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser