Hopp til hovedinnholdet

Bør jeg si ifra til avd.leder hvordan jeg egentlig har det?

Jente 19 år
 

Spørsmål

Når har jeg gått til psykolog i 6 måneder og er halvveis ferdig i gruppeterapi. Fortsatt ser jeg svart på alt , og selv om jeg tror jeg klarer meg et øyeblikk, så er det borte det neste. I hver samtaletime får de meg ofte til å tro at jeg kan klare dette, å bli bedre. Men hver gang jeg er ferdig kommer alt negativt inn over meg igjen. Jeg føler som om noe inn i meg har gitt opp. At jeg ikke er verdt bryet. Jeg kan tenke positivt i bare noen minutter før hjernen min snur det om til noe negativt. Den eneste grunnen til at jeg står opp om morgenen og går på jobb, er fordi jeg ikke vil skuffe arbeidsgiver/kollegaer og familien min. Gjør jeg det, får jeg ekstrem skyldfølelse, og det er helt forferdelig. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Alt er håpløst. Jeg finner ingen utvei. Jeg kan helt ærlig si at selvmord har vert i hodet en del ganger. Ikke på den måten at jeg vil gjøre det selv, men jeg venter liksom på at (det er stygt å si det, men) kreft eller noe rammer meg, slik at det ikke er min feil, om du skjønner. Så, som beskrevet, sitter jeg bom fast heeelt nederst i en kullsvart hule. Hadde det vært "gatelys" i hula er jeg sikker på at en umulig labyrint hadde ventet meg før det minste snev av lys dukket opp. Jeg tenker på om jeg bør si noe om hvordan jeg har det på jobben. Til avd.lederen eller noen. Slik at de vet hvordan jeg har det, og hvorfor jeg en sjelden gang ikke kommer på jobb. Noen dager er jeg bare nødt til å ta en sykedag. Det er nesten verre å bare sitte hjemme å sutre, men av og til orker jeg ikke tanken på alle forventningene som venter meg på jobben. Bør jeg si ifra til avd.leder?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du stiller oss spørsmål!


Det kan ofte vaære en god ide å fortelle lederen sin hvordan en har det dersom man skulle trenge støtte og tilrettelegging. mange opplever at det kommer an på hva slags forhold har til lederen sin. har du en leder som du stoler på og er trygg på høres det fornuftig ut å fortelle hvordan du har det.

Jeg synes det også høres ut som om du skal si hvordan du egentlig har det i terapien også. Dersom du ikke sier det som det er så tror de kanskje at det går bedre. det kan være noe annet du kan få for å få det bedre. Du bør kanskje også snakke med fastlegen din om dette.

Du bryr deg tydeligvis om andre og andre bryr seg nok om deg. Ikke gi opp håpet!

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser