Hopp til hovedinnholdet

Jente, 17, ser ikke lenger vitsen med livet

Jente 17 år
 

Spørsmål

Skal det være slik at de eneste personene i værden du kan stole på er din Mamma og Pappa? Er det meningen at din mor skal være din bestevenninne? Skal det være slik at du ikke kan stole på søstrene dine? At når du er i samme rom som søskene dine må du leke at alt er helt okei. At det de har gjort mot deg er helt greit? De sier at man ska tilgi men aldri glemme. Jeg har tilgitt jeg, jeg har latt som alt er okei. Jeg har sakt at vi kan glømme det som skjedde, og komme oss videre. Det er ikke bare søsteren min jeg har gjort det med, men også mine beste venninner, kjærestn, opptil flere ganger. Skal det virkelig være slik? At livet skal bestå av fult av mennesker du ikke kan stole på? Som har såret deg opptil flere ganger? Hvis det skal være slik så hater jeg live, og jeg gruer meg til å leve det videre. Jeg elsker mamma og pappa. De er noen av de beste foreldrene noen kan ha. Jeg her sykt heldig som har de. De så i fjor at jeg slet med meg selv, så de rådet meg og flytte fra lille byen min, og begynne på folkehøgskole. Det skulle bli tidenes år, jeg skulle skape masse gode minner, og få ekte venner for livet. Men nå sitter jeg her, det er tre uker igjen av skolen. Jeg ligger i sengen min å gråter. Jeg har hørt at jenter har gått bak ryggen min og snakket om meg. At de ikke liker meg. Jeg vet at man sier at da skal man være sterk og tenke at det er de som er langt nede, og bare er sjalu på meg. Men hvorfor skal de være sjalu på meg? Jeg må bare fatte fakta å skjønne at jeg ikke kan bi likt av alle. Selv om at det faktisk var mine nye venninner som sa det. Av eller annen grunn så får det meg til å tru at ingen liker meg. Ingen vil henge med meg. Jeg vil ikke være her, jeg vil ikke være hjemme.. Jeg har tre uker her med folk som stikker meg i ryggen, før jeg må hjem til familie, venner og kjæreste som også gjør det samme. Dette er livet mitt. Og hvordan skal det bli bedre? Flytte? Gjort. Begynne å trene? Gjør jeg vær dag. Snakke me noen om det? Hva skulle gjør det bedre? Ingen kan gi meg et annet liv enn det jeg har. Jeg HATER at folk synes synd på meg. Jeg HATER når folk kommer til meg å spørr med en sånn vennelig stemme: "Går det bra med deg?" Selvfølgelig smiler jeg å svarer ja! Jeg hater når x`n min sier han bryr seg om meg, og jeg kan snakke om alt til han. Jeg HATER når læreren kommer å vil snakke med meg, jeg vet jo det er bare en del av jobben hennes. INGEN bryr seg! Om det er lærer, venninne, søster eller kjæreste! INGEN bryr seg! Alle de som liksom bryr seg, er mest sannsynlig de som er grunnen til at jeg har det dårlig. For de skal forstille som viktige personer i livet mitt, som liksom bryr seg, men det de egentlig gjør, er bare å tenke på seg selv. Alle sammen. Bortsett fra mamma og pappa da. De vet jeg at de bryr seg. Når det skjedde konflikter med meg og søsteren min, så fikk ikke mamma sove om natten. Hun sendte meg melding klokken halv fem om natta "Jeg er glad i deg". Derfor kan jeg ikke snakka med henne om dette. Jeg vet at når jeg har det dårlig så har hun det dårlig, så jeg vil slettes ikke bekymmre henne. Hun fortjæner ikke å ha det vondt. Aldri om jeg skal ta selvmord. Det kunne jeg aldri har gjort mot alle de som har gjort vonde ting mot meg. De ville tenke på det resten av livet sitt, på at kanskje det var litt deres skyld, på tanke på det de gjorde mot meg. Kunne værtfall ikke gjort det mot mamma og pappa, de som gjør at for at jeg skal ha det bra. Og jeg er ikke så slem. Nå sier ikke at jeg er perfekt, men jeg har faktisk aldri stabbet venninnen min, søsteren min eller kjæresten min jeg. Ikke som de har gjort mot meg ihvertfall. Men tanken på å ikke vil leve lenger er noe annet. Ikke i dette livet i vertfall. Jeg vet hva de fleste ville tenkt visst jeg fortalte om dette til noen. "Ah, typisk sånn periode i tenåringene." Kanskje det er det, kanskje ikke. Jeg er vertfall dritt lei, og ser ikke så my vitsen med livet lengere.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for et langt og ærlig brev!
Det høres ut som at du har det vondt! På mange måter egentlig. Jeg må si at jeg synes det er litt betryggende å høre at du ikke kunne tatt selvmord! Samtidig er det som sagt ikke vanskelig å lese at du synes ting er vondt og vanskelig.

Du sier, om jeg forstår deg rett, at du føler deg sveket. Gang på gang er det noen av dine nærmeste som har sveket deg på et eller annet vis. Dette sviket utløser, naturlig nok en sorgreaksjon hos deg, og du føler at ingen vil deg vel, bortsett ifra foreldrene dine. Og, kanskje er du også litt sint for at de andre tenker at de nå kan komme og late som at de bryr seg om deg, når de, tenker du så åpenbart ikke gjør det. At de er falske i oppførselen.  Jeg håper jeg ikke har misforstått dette helt?! Og om det stemmer sånn ganske bra med det jeg skriver her, så tenker jeg at det er klart at man blir sint for sånt! Og om det er omtrent sånn her du føler og tenker rundt saken, så forstår jeg også at du er skeptisk i forhold til det å snakke med noen utenforstående om dette! Samtidig så er det kanskje litt det du etterlyser i begynnelsen av teksten din her? En å snakke med som ikke er moren og faren din. En du kan fortelle alt til, uten å tenke på den andres følelser oppe i det hele. Du sier at moren din ikke fortjener å ha det vondt, men det gjør ikke du heller! Hun vil deg vel og ønsker derfor å snakke med deg! Men du har rett, hun skal ikke være din bestevenninne, og selvom hun ønsker å snakke med deg, vite hvordan du har det og være der for deg, så kan det være godt for dere begge å ha andre også å snakke med. Kan til og med hende at det gir deg et litt annet perspektiv på situasjonen, noe som kan virke motiverende i forhold til å ta et oppgjør med det som plager deg. Og det blir en person til, i tillegg til moren og faren din, som faktisk bryr seg om at du har det bra. Begynn for eksempel hos helsesøster. Hun er som regel lett tilgjengelig.

Du spør også om det er meningen at du bare skal ta imot og ikke si ifra. At du skal tilgi og glemme. Jeg mener NEI. Det betyr at du også sier at det er greit at andre tråkker på deg og behandler deg dårlig. Si ifra! Stå opp for deg selv. Det vil gjøre at du respekterer deg selv mer, noe som vil føre til at andre vil respektere deg mer, og du vil føle deg mer verdifull og fornøyd.

Jeg legger ved noen artikler som jeg tenker det kan være nyttig å se på. Også ønsker jeg deg lykke til!!!

Hilsen

 

Camilla (helsesøster)

 

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Vennskap, både verdifullt og sårbart

Venner spiller gitar i en park sammen (colourbox.com)

Hvordan skal man få en god venn, hva er en god venn og hvordan holde på en god venn? Vennskap er viktig, og noen ganger litt vanskelig.

Les mer

Vennen min har det vanskelig - hvordan kan jeg hjelpe?

Trøster venninne (colourbox.com)

Ser du at en av vennene dine har det vanskelig? Har en venn betrodd seg til deg om noe som gjør deg bekymret? Slik kan du hjelpe.

Les mer

Ungdom og psykisk helse

Alle mennesker opplever problemer. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Du kan være trist og nedfor, sint eller redd, men oftest går det over igjen. Varer det, er det lurt å prate med noen.

Les mer

Selvtillit og selvfølelse

Fornøyd gutt (colourbox.com)

Har du dårlig selvtillit eller selvfølelse? Hva er forskjellen på de to, og hvordan kan du få god selvfølelse og passe god selvtillit?

Les mer

Depresjon og negativ tenkning

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Det finnes måter å snu typiske tankemåter som "Jeg er ikke noe verdt" og "Jeg får ikke til noe, uansett".

Les mer

Hjelp deg selv ut av depresjonen

Gutt tenker

Depresjon påvirkes i stor grad av hvordan man tenker. Én måte å mestre depresjon på kan være å utforske og avsløre den negative og urealistiske tenkningen, og så lære seg å korrigere tanker og bytte dem ut med realistiske. Annen bevisstgjøring og stukturering i hverdagen kan også være til hjelp.

Les mer

Ikke så gode venner lenger?

Venninner (colourbox.com)

Har bestevennen din begynt på en ny skole? Eller har dere så forskjellige interesser at dere ikke lenger har noe å snakke om? Fortvil ikke. Du kan redde vennskapet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Sorg og krise
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om sorg og krise