Hopp til hovedinnholdet

Sliter med selvtilliten og er usikker etter bruddet med den siste kjæresten

Jente 17 år
 

Spørsmål

Hei, jeg er en jente på 17 år. Jeg føler at jeg har forandret meg til en person jeg ikke vet hvem er lengre på grunn av ting som har skjedd og på grunn av ting som skjer med meg og rundt meg. Dette på kort tid. Jeg klarer ikke snakke om problemene mine med noen og jeg føler at jeg trenger hjelp. Derfor skriver jeg her for å få uttrykt følelsene mine. Jeg har alltid vært en veldig følsom person, som gråter lett. Jeg har opplevd kjærlighetssorg flere ganger nå. For nøyaktig èn måned siden, ble det slutt mellom meg og en veldig bra gutt. Vi hadde det veldig bra sammen, og han var utrolig snill mot meg. Men det funket bare ikke mellom oss. Da vi var sammen ble jeg plutselig så fryktelig usikker på alt, og jeg gikk rundt og var usikker og paranoid for at han plutselig skulle slå opp med meg. Jeg fikk en sånn frykt inni meg jeg ikke kunne bli kvitt, frykten for å bli forlatt og såret av en gutt igjen. Jeg har høy forbrenning og har alltid spist mye, selv om jeg er normalvektig. Dette med spisingen forandret seg. Jeg glemte av å spise fordi jeg gikk rundt å bekymret meg, noe som endte med at jeg kastet opp nesten hver eneste kveld i to uker. Jeg skjønte da at forholdet vårt gikk ut over meg selv på en negativ måte, for sånn kunne jeg ikke ha det. Jeg hadde en grusom magefølelse, selv om han ikke hadde gjort noe direkte for å få meg til å føle meg sånn. Jeg fortalte kjæresten min at jeg var veldig følsom og redd for å miste han, og at det var derfor jeg kastet opp. Da jeg forklarte han det fikk han et veldig alvorlig ansiktsuttrykk, nesten som om han ble redd. Men han roet meg ned og sa at jeg ikke hadde noe å bekymre meg for når det gjaldt forholdet vårt. Vi var sammen en måned til, før alt dabbet av. Vi møttes ikke like ofte og vi snakket nesten ikke. Vi fikk ikke med oss hva som skjedde i hverandres liv og derfor gled vi fra hverandre. Vi begynte å krangle, og han sa at han ikke hadde det bra med meg. Dette var helt grusomt for meg å høre, men det var sannheten. Jeg tror jeg skjønte selv at det var det beste for oss begge, å ende forholdet. Vanligvis når det har blitt slutt mellom meg og tidligere kjærester, har jeg vært lei meg i flere måneder. Men nå har det gått en måned og det føles ut som at jeg har kommet meg så langt. Jeg var veldig lei meg i en uke, men så gikk det over. Jeg hadde venner å tenke på, jeg dro på fest og jeg dro på trening. Det stikker jo såklart i meg når jeg kommer over profilen hans på Facebook, når jeg ser at han legger ut bilder og slikt. Men ikke på samme måte som med tidligere gutter.. To uker etter at det ble slutt, dro jeg på fest med venner og møtte flere nye folk. Jeg ville komme meg litt ut og jeg hadde det veldig morsomt. Jeg kom i kontakt med en gutt som er et år eldre enn meg. Vi begynte å snakke, også kysset han meg. Da han kysset meg følte jeg en veldig ubehagelig følelse inni meg. Jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn ekskjæresten min, da han var den siste jeg hadde kysset før dette. En god kompis av ekskjæresten min var på festen og han fikk med seg at vi kysset. Jeg kjente en stor skyldfølelse inni meg da jeg kysset denne andre gutten, selv om det var eksen min som slo opp med meg. Skyldfølelsen min sa at dette var for tidlig og at kompisen kom til å fortelle dette til eksen min. Jeg ville ikke at han skulle vite at jeg gikk så fort videre, fordi det er ikke en sånn person jeg egentlig er. Han betyr så mye for meg, at det virket veldig feil om han skulle tro noe slikt. Jeg snakket med venner om det, og de sa at jeg ikke hadde grunn til å føle skyld siden det var slutt uansett og siden han slo opp med meg. De sa også at jeg skulle tenke på noe annet, og bare ha det gøy. Dette fikk meg til å roe meg litt ned og jeg prøvde å slappe mer av. Noen dager etter festen, begynte jeg og denne gutten jeg klinte med, å snakke en del over Facebook. Han spurte om vi kunne møtes. Jeg nølte veldig først, og tenkte gjennom om dette var så lurt. Men jeg fant ut at det ikke kunne skade å møte han, det var jo ingen "big deal". Vi møttes etter skolen og jeg ble med han hjem til hybelen hans. Vi satt bare å snakket lenge. Men plutselig begynte han å kysse meg og jeg merket at han ville ha mer. Det endte med at vi hadde sex. Vi hadde også sex noen dager senere. Dette er ikke akkurat noe jeg er stolt av.. Da vi hadde sex første gangen, hadde det bare gått tre uker siden det ble slutt mellom meg og ekskjæresten. Jeg hadde hatt sex med to personer før dette, begge hadde jeg vært i et forhold med. Så dette var den første personen jeg hadde meg som jeg ikke hadde følelser for. Jeg forstår ikke hva som har skjedd med meg. Dette er ikke likt meg i det hele tatt, å bare ha sex med noen for å gjøre det. Heller ikke å gå så fort videre. Dette skremmer meg.. I tillegg føler jeg meg så alene, ingen av vennene mine forstår meg ordentlig. Virker som om at noen av de ikke bryr seg heller når jeg prøver å snakke med de. Dette er en av grunnene til at jeg heller holder ting inni meg. Mine beste venninner har fått seg flere, nye venninner som de henger en god del sammen med. Det gjør at jeg ikke vet hvor jeg har de lengre. Jeg føler at alle opplever så mye fint og at alle har så bra liv, mens jeg går rundt og er deppa. Jeg sliter også med å være fornøyd med meg selv. Jeg er normalvektig og trener en god del så jeg har jo litt muskler på kroppen. Men jeg har så vidt pupper, noe jeg synes er ekkelt når jeg skal ha sex. Alle de tre jeg har hatt sex med sier at de synes at puppene mine er fine selv om de er små, men jeg klarer ikke å la være å tenke at de lyver, og at de bare sier det for å ikke såre meg. Jeg klarer aldri slappe av når jeg har sex, fordi jeg kun tenker på hvor dårlig jeg må være, hva jeg gjør galt og hvor dårlig jeg er i forhold til tidligere partnere. Men dette er ikke bare noe jeg tenker når det gjelder sex, jeg føler meg rett og slett aldri bra nok. Jeg er ikke pen nok, jeg er ikke nok trent, jeg har for små pupper, jeg har skjeve tenner, jeg er barnslig, jeg har for store lår, jeg er ikke morsom nok å være sammen, jeg er for usikker, jeg er for følsom osv.. Jeg kunne fortsatt til det uendelige. Jeg klarer liksom bare fokusere på hva som er galt med meg, og ikke på hva som kan være bra med meg selv. Jeg har for eksempel aldri funnet en ting jeg er god på. Jeg er ikke god i ballsport, dans eller synging, ikke noe spesielt god på skolen, ikke spesielt god til å lage mat og så videre.. Det sliter på meg, å aldri føle seg bra nok. Jeg har alltid vært en veldig åpen person, som alltid har snakket om følelser og problemer med venner og familie. Men etter det ble slutt mellom meg og ekskjæresten, har jeg blitt så innesluttet. Jeg holder ting inne noe som gjør ting så vanskelige.. Alt jeg vil er å ha det bra. Jeg vil ha det bra uten å ha kjæreste. Jeg vil ha det bra med venner og familie. Jeg vil trene og fokusere på skolen, og jeg vil leve et normalt og lykkelig liv. Jeg går rundt som en zombie fordi jeg føler at disse følelsene jeg bærer rundt på aldri vil forsvinne. Denne teksten ble veldig lang, men som sagt klarer jeg ikke snakke med noen om følelsene mine så det var mye bedre å skrive her. Mvh meg:)

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Slike usikkerheter som du føler kommer ofte til overflaten når man er sammen med noen man er redd for å miste. Da begynner man å tenke ut grunner til at de skulle gjøre det slutt med deg eller finne noen som er bedre. Det er nok det som sitter litt igjen hos deg. Det er veldig vanlig å ha dårlig selvtillit og være usikker på seg selv når man er på din alder, og det blir kanskje spesielt sterkt når man opplever at ting går galt i livet - slik som da det ble slutt mellom deg og kjæresten. Du vet jo at det ikke ble slutt bare fordi han ville det - du hadde det heller ikke bra i forholdet og det var til det beste at det ble slutt. Det var gjensidig. 

For selvtilliten er det viktig å ha ting som man føler at man mestrer. Jeg tror du mestrer ganske mye, men akkurat nå klarer du ikke se det. Du sammenligner deg med de beste innenfor alt. De færreste av oss har en spesiell ting man er kjempeflink til. De aller fleste er jevnt gode overalt. Likevel har vi kvaliteter som gjør oss til akkurat den vi er. Det er jo en grunn til at vennene dine liker å være sammen med deg og at du har hatt tre kjærester som alle har valgt nettopp deg. 

Jeg skjønner at du ikke er helt komfortabel med at du selv gikk så fort videre etter den forrige kjæresten din og hadde sex med en du ikke hadde følelser for, men kanskje gjorde du nettopp dette fordi ikke var helt over han? Kanskje gjorde du det fordi du har dårlig selvtillit og likte oppmerksomheten du fikk fra han? Noen gang trenger vi bare bekreftelse på at noen synes vi er pene, at de liker oss og er interessert. Det er en helt normal reaksjon du har hatt og jeg synes ikke du skal dvele noe mer over det. 

Framover synes jeg du bør være flinkere til å legge merke til positive sider ved deg selv. Klapp deg selv på skulderen om du gjør det bra på trening - om du har klart å løpe fortere eller løfte tyngre. Man må sette seg små mål og være fornøyd med seg selv når man har oppnådd målet. Ta til deg positive ting som venner og familie sier til deg - de mener det de sier og ville ikke ha sagt det hvis ikke. De setter pris på deg og liker deg for nettopp den du er. Til sist må du prøve å ikke sammenligne deg med alle andre! Selv om du er flink på skolen kommer det alltid til å være noen som er flinkere i de forskjellige fagene. Selv om du trener mye kommer det alltid til å være noen som trener mer. Man må finne den balansegangen og ikke alltid strebe etter å være best. Prøv å ikke steng alt inni deg selv. Åpne deg litt mer for vennene dine og familien din. Ta det i små steg hvis du synes det er vanskelig. Det er så godt å kunne prate med våre nærmeste om ting som plager oss eller gleder oss, men hvis man først har begynt å stenge ting inni seg selv er det vanskelig å ta det steget.

Mvh Ungdomsredaksjonen, ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Selvtillit og selvfølelse

Fornøyd gutt (colourbox.com)

Har du dårlig selvtillit eller selvfølelse? Hva er forskjellen på de to, og hvordan kan du få god selvfølelse og passe god selvtillit?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser