Hopp til hovedinnholdet

Har levd med en veldig uansvarlig mor.

Jente 13 år
 

Spørsmål

Hei, siden jeg var 8 har jeg hatt en veldig uansvarliglig mor siden vi levde med en personlihetsforstyrrende, narkoman og alkoholiker i huset. Han var min stefar. Siden vi levde med han har mamma brukt veldi mye energi på han og ikke på meg og søsknene mine. Det er alltid pappa som følger meg på ting, kjøpere klær til meg og går på møter med skolen. Men jeg bor fortsatt 50% hos mamma. Mamma sier at hvis jeg Drikker, røyker, snuser går d bare utover meg. Hun sier at hun ikke trenger å vite hvor jeg er en lørdagskveld og at det har hun ikke noe med enten hva jeg gjør eller hvor jeg er. Hvis hun blir sur slår hun ikke eller noe sånt men hun står å roper FAEN OG, så blir hun veldi lei seg. Jeg er veldi uroli på skolen og får mye kjeft av lærerene, jeg har vanskeli med å fulle med i timen. Jeg lurer på om mamma har oppdratt meg rett og om det er sånn det er i alle hjem eller om det er noe gale siden jeg har mangen venner som ikke får komme til meg siden de sier at mamma er uansvarlig.Takk:)

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Takk for at du skriver til oss! Det du forteller får meg til å forstå at du har levd - og lever i en veldig vanskelig situasjon. Det høres egentlig ut som dere alle har hatt det vanskelig, også moren din, hvis familien har levd med en stefar som både har en personlighetsforstyrrelse og er alkoholiker og narkoman. Jeg blir glad for å høre at du forteller om dette i fortid, det betyr at stefaren din ikke er sammen med dere mer nå? Selv om det var han som hadde problemene var det helt sikkert noe som påvirket dere alle i familien. Og det du skriver om at mamma brukte all sin tid på stefaren din og dermed glemte dere, forteller om akkurat dette. Jeg er sikker på at hun gjorde det i beste mening da hun forsøkte å hjelpe din stefar. Men folk med så store problemer må nok få hjelp utenfra. Kanskje var det dette som skjedde til slutt?

Mamma sitt aller største ansvar var å være der for dere! Og det høres det ikke ut som hun klarte - eller klarer, ut ifra hva du forteller. Det er de voksnes ansvar å ta vare på og følge opp barna sine. Det skal gå foran alt. Du forteller at mamma ikke bryr seg med når du kommer hjem om kvelden og at hun kan bli så sint at hun roper stygge ord. Dette gjør meg bekymret. Du er bare 13 år, du er for ung til å klare deg alene og til å være ute så lenge du vil om kveldene. Hvis mamma ikke bryr seg, tar hun ikke foreldreansvaret sitt på alvor og da kan hun ikke være sammen med dere alene.

Og jeg syns ikke det er noe rart at du er urolig på skolen på grunn av dette. Det er vanskelig å konsentrere seg om å lære og sitte i ro når man er urolig på innsiden. Slik du kanskje er? Tror du lærerne dine ville slutte å kjefte, og heller hjelpe deg, hvis de visste hvordan du hadde det inni deg? Det tror jeg. 

Du spør om mamma har oppdratt deg rett. Det er det vanskelig å svare på for meg, ettersom jeg ikke kjenner til situasjonen din utover det du skriver her. Men jeg blir opptatt av at du må snakke med noen andre og få hjelp til å vurdere dette. 

Vet for eksempel pappa om hva som skjer hjemme hos mamma, og hvordan dere har det når dere er der? Du forteller at du bor 50 % hos han. Pappa høres ut som en trygg person for deg. Det er veldig viktig at du forteller ærlig og tydelig til pappa om det du opplever hos mamma. Da har pappa også et ansvar for å gjøre noe med situasjonen, ettersom han som voksen - og med et foreldreansvar for deg skal sørge for at dere er trygge og blir fulgt opp hele tiden . også når du ikke er hos han. Tror du at du kan klare det? Du kan kanskje skrive et brev til han - litt lignende spørsmålet ditt til oss - hvis du syns det er vanskelig å si ting rett ut.

Hvis du ikke opplever å bli hørt, eller hvis du ikke får til å snakke med pappa om det som skjer hos mamma, er det viktig at du snakker med en annen voksen som kan være god å snakke med. I alle fall hvis situasjonen ikke endrer seg. Så kan denne voksne ta ansvar for å snakke med pappa (og kanskje også mamma) sammen med deg, etterhvert når du er klar. Du kan for eksempel gå til helsesøster på skolen din med slike temaer. Hun har taushetsplikt og hun er vant til å snakke med unge som opplever vanskelige ting hjemme. Hun kan kanskje også snakke litt med lærerne dine, i forhold til det som skjer på skolen og.

Man kan føle det som om man svikter sin forelder hvis man snakker med noen om noe ubehagelig som skjer hjemme. Men det er ikke å sladre. Jeg håper du finner mot til å si ifra til noen, man skal ikke gå alene med slike opplevelser som det du har fortalt at du har. Da blir det ofte bare verre inni deg! Og ved å si ifra gir du mamma muligheten til å få hjelp slik at hun kan bli en mer ansvarlig mamma for deg. Jeg vil tro at du er veldig glad i henne og at hun er veldig glad i deg og vil det beste for deg, men at hun av ulike årsaker ikke får det helt til nå. Med veiledning og hjelp kan det kanskje snu? Men da må hun ta ansvar for det å være mamma, voksen og ansvarlig. 

Jeg håper dette var til hjelp. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de handler om det du tar opp. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.

 

Vennlig hilsen familieterapeuten

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

- Jeg sliter med foreldrene mine, hvordan kan jeg få de til å forstå?

Gutt tenker (colourbox.com)

Følelsen av at foreldrene dine ikke forstår deg, har du sikkert hatt. Det kan oppleves som rart, dumt, merkelig og til og med skremmende. Hvordan skal du få dem til å forstå deg?

Les mer

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Sinna gutt (colourbox.com)

Kan du sove over hos kjæresten? Hvor lenge kan du være oppe? Her finner du spørsmål og svar på vanlige konflikter du kan møte på når du bor hjemme.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Vold
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om vold